Det forundrer meg at Odd Nerdrum, med sin sobre kvalitetskunst, har latt seg sidestille med Bjarne Melgaards heslige billedverden. Melgaards billedambisjon er en egostyrt skjønnhets-harakiri, som i det lange løp fortærer seg selv. Odd Nerdrums figurative bildespråk og klassisk baserte estetikk viderefører en visuell kvalitetstenkning, som paradoksalt nok også muliggjør at selv antikunsten kan fungere, men bare som instituert snyltevirksomhet.