De fire kunstnerne som nå mønstrer i Galleri A, demonstrerer en imponerende profesjonalitet i klassisk figurativt maleri. Helt siden 70- og 80-tallet har de på ulikt vis perfeksjonert sitt tradisjonsbundne formuttrykk, slik også Odd Nerdrum ti år tidligere startet sitt kunstneriske prosjekt. Særlig Nerdrum, men også de nå utstillende kunstnerne, havnet ganske raskt i en utrivelig kampsituasjon, der de ble motarbeidet av modernistiske samtidskunstnere og politiserte rødhuder.
Med årene har denne striden dabbet av. De utstilte maleriene til Even Richardson, Per Lundgren, Harald Kolderup og Trine Folmoe viser at deres klassiske formuttrykk og maleriske følsomhet har modnet med årene. Det samme gjelder valget av motiver, som nå preges av mer personlig innlevelse. Ja, dette er en utstilling med så høye maleriske kvaliteter at Nasjonalmuseet burde kjøpe inn flere av dem. På den annen side burde det egentlig vært Nasjonalmuseet som mønstret denne klassisk-inspirerte strømningen i norsk samtidskunst.
Nettopp fordi kunstnerne viser så mange malerier i et klassisk figurativt formspråk, markerer utstillingen ikke bare et kunstnerisk tyngdepunkt, men også et slags vitalt vendepunkt i samtidskunsten. Med tanke på at dagens kunstfelt er helt uten normativ styring og hvem som helst kan få status som kunstner, er det viktig å skape og tydeliggjøre kunstnerisk kvalitet. Her er det uvesentlig om inspirasjonen kommer fra renessansen, barokken, romantikken eller realismen. Det er de kunstneriske kvalitetene og maleriske metodene i fortidens verker disse kunstnerne jakter på.
Til forskjell fra modernistiske kunstnere, ja modernistisk tenkning i sin helhet, er ikke disse fire utstillerne dominert av fortidsangst. De maler sine bilder ut fra personlige erfaringer og intuitive opplevelser her og nå, men på basis av en tradisjonsbundet kunnskap om malerisk kvalitet. Bortsett fra Trine Folmoe, som fordyper seg i et mytisk figurmaleri med vekten på en clair obscur-teknikk fra barokken, følger de tre andre utstillerne litt andre maleritradisjoner. Her legges det mer vekt på naturskjønnhet, spesielt et landskapsmaleri som muliggjør sober stofflighet og koloristisk rikdom.
Enkelte av dem, som Per Lundgren, viser også noen utsøkte portrettbilder, der kunstnerens pensel gir emosjonell fylde til både ansikter og omgivelser. Lundgrens landskaper er mer lyriske og lysfylte. Dessuten er de stedsbestemte og tidsbaserte, i den forstand at de fastholder og fortetter en tilstand over tid, der og da. Denne tidsvarigheten utgjør en indre tilstand av erindring og skapende aktivitet, som strøk for strøk forvandler maleriet til koloristisk fylde og tidløs skjønnhet.
Både Harald Kolderup og Even Richardson fordyper seg i denne typen landskapsmaleri. De har blikk for stedskarakter, det vide utsyn og naturens skiftende stemningskarakter. Særlig legges det vekt på den rike koloritten i solnedganger. Både Kolderup og Richardson håndterer disse kreative stadiene med høy profesjonalitet. Det er ikke vanskelig å se at de har mange års skapende praksis i bagasjen, men det å stadig forvandle den komplekse sanseligheten til malerisk fylde og tidløs skjønnhet, vil alltid være en ny utfordring.
Med tanke på at alle de fire kunstnerne i stor grad er selvlærte, bortsett fra sporadisk undervisning hos Odd Nerdrum, Rolf Schønfeld og Oddmund Rauberget, viser denne utstillingen ikke bare kunstnerisk profesjonalitet, den demonstrerer også en institusjonell tyngde av kvalitet som Norge ikke har hatt på mange tiår.
Galleri A:
Fire Figurasjoner. (Klassisk figurativt maleri).
Varer fra 10/10–27/10
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.