I 1904 led den svenske sjømannen Carl Emil Pettersson skibbrudd i Stillehavet og ble skylt i land på en avsidesliggende øy på Papua Ny-Guinea – en øy hvor de innfødte hadde rykte på seg for kannibalisme.

Kongens gunst

På øya Tabar omringet de innfødte ham og 29 år gamle Carl var godt klar over risikoen for å bli slått ihjel, men de ble nysgjerrig på ham og lot ham leve – i alle fall inntil de hadde fremstilt ham for øyas konge. 

Carl sjarmerte kong Lamry og for å holde seg i god gunst overbeviste Carl kongen om at han kunne gjøre ham rik hvis han fikk rydde jord til kokosnøttplantasjer. Kong Lamry likte ideen og Carl gikk i gang med å forvandle Tabar til et kokosnøttimperium.

Kjærlighet

Med Carls entreprenørånd snudde Tabars skrantende økonomi i løpet av kort tid. Han vant kongens respekt og ble introdusert for hans datter, prinsesse Singdo – og der var det kjærlighet ved første blikk – og den var gjensidig. 

Carl reiste hjem til Sverige, men bare på besøk, Tabar var blitt hans hjem. Han lærte kulturen å kjenne, fikk venner blant de innfødte og gled gradvis inn som en integrert del av øysamfunnet. 

I 1907 giftet han seg med prinsesse Singdo og slik kom de første skandinaviske gener til Papua Ny-Guinea. De fikk ni barn hvorav åtte overlevde. 

Kong Carl

Kokosplantasjen blomstret og bragte velstand. I mange år levde Carl et komfortabelt liv som et fremtredende medlem av Tabar-samfunnet.

Da kong Lamry døde av alderdoms svekkelse valgte han sin datters ektemann til sin efterfølger. Kong Carl den første av Tabar – som nu var fullt ut akseptert av øyboerne og et respektert samfunnsmedlem – tok rollen på alvor og lovet å bringe enda mer velstand til øya. Han besteg tronen og styrte Tabar med en unik blanding av europeisk og urfolks lederskap – og han holdt løftet om velstand. 

Barselfeber

I 1921 døde dronning Singdo Pettersson i barselfeber. Året efter reiste Carl til Sverige for å finne en ny kone og stemor til barna. Der møtte han Jessie Louisa Simpson som han tok med til Tabar og giftet seg med i 1923.

Det året Carl var borte fra Tabar, gikk det dårlig med kokosplantasjene. Han forsøkte å snu utviklingen, men den tids økonomiske klima motarbeidet ham. 

Da Carls nye kone Jessie ble syk av malaria vendte hun hjem til Sverige for å få helsehjelp. Hun døde av kreft i 1935 i Stockholm og kom aldri tilbake til Tabar. 

Omtrent samtidig sviktet også kong Carls helse. Han reiste til Sydney i Australia for å få behandling og der døde han av hjerteinfarkt i 1937, 61 år gammel.

Arveprins Fredrik

Carl overlot tronen til sin eldste sønn Fredrik, som på tidspunktet for farens død studerte medisin på New Zealand. Da beskjeden om farens død og at han var tronarving nådde ham, ga Fredrik opp studiene for å kunne tjene sitt folk som konge av Tabar – men livet som konge i et utviklingsland kom til å kjede Fredrik efter å ha lagt til seg det moderne livs vaner på New Zealand. 

Han tilbød Sverige å kjøpe øya, men fikk avslag og den ble til slutt innlemmet i Australia. 

Diplomat-dokumentert

Carl Emil Petterssons eftermæle skulle nå langt utover Tabar. En svensk diplomat besøkte øya i 1913 for å dokumentere Carls utrolige historie. Hans bilder og fortelling om Carl Emil Pettersson ble folkekjær lesning – selv om en god del detaljer om sjørøvere, glupske haier etc. trolig var oppdiktet eller sterkt dramatisert. Carl var ikke den som lot sannheten komme i veien for en god historie.  

Historien om Carl Pettersson skal ha inspirert Astrid Lindgren da hun skrev Pippi Langstrømpe. 

Svenskene kan kunsten å tilpasse seg

Carl Emil Petterssons historie er blitt en legendarisk fortelling om kjærlighet og integrering – den viser at svenskene kan integreres der man minst skulle tro det var mulig – hvilket kan komme til god nytte når de nu skal integreres i eget land.

En fortelling om kjærlighet: Pedro og Inês, de kongeliges Romeo og Julie

 

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document!

Kjøp «Europas underlige død»!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.