– Jeg trodde jeg hadde lokalisert det som til da ikke var blitt utgitt av Odds arbeid, sier Lars Ulseth, musikkbransjeveteranen som også driver forlag der han gir ut musikkrelaterte bøker.

I 2014, to år etter Odd Børretzens bortgang, nær 86 år gammel, samlet Ulseth alle sangtekstene hans fra 1969 til 2012 i boken «Så sier vi alt dette!». I 2022 fulgte han opp med Børretzens kåserier i utgivelsen «Med andre ord, naturligvis» i 2022. Da trodde Ulseth han hadde favnet alt.

Men så ble han tipset av en Odd Børretzen-fan som jobber i Riksarkivet, Ole Skaaraas, om at Nasjonalbiblioteket trolig satt på en nærmest ukjent samling striper av en serie med tittelen «Herr Cule».

Billedbladet Nå trykket Odd Børretzen-stripene ukentlig i årene 1959 til 1960, på tvers over to sider. Derfor kalte bladet dem i sin tid for «Norges lengste tegneseriestripe».

– Det viste seg, til min store glede, at Nasjonalbiblioteket hadde alle stripene, skannet høyoppløst – men kun i dokumentasjonsøyemed, så restaureringen av dem ble omfattende, sier Ulseth til NTB.

For allerede før Børretzen ble en elsket forfatter, kåsør og humorist; før han ble et varig popkulturelt fenomen sammen med Lars Martin Myhre og «Noen ganger er det all right», så prøvde han seg som tegneserieskaper og avistegner.

– Jeg er ingen ekspert på tegneserier, så jeg måtte forhøre meg med dem som kan dette, utdyper Ulseth.

Derfor kontaktet han Knut Nærum, som ifølge forleggeren «ble både overrasket og begeistret» – i likhet med Serienett-redaktør Kristian Hellesund. Begge mener at serien var nyskapende den gang den ble laget, og at den står seg bra den dag i dag.

Nærum endte med å skrive forordet til «Herr Cule», som han mener er surrealistisk, i slekt med Tove Janssons mummiverden og med de den gang ennå ikke påtenkte Pompel og Pilt.

«Den enkle streken minner om Knøttene og om tegningene til de amerikanske satirikerne James Thurber, Saul Steinberg og Jules Feiffer», skriver Nærum, som mener Børretzens «nærmeste åndelige slektning» blant dagens stripetegnere er prisbelønte Jason, som også dyrker kjølig understatement, sjangerlek og referanser.

Børretzens familie visste ifølge Ulseth ikke om disse stripene, selv om eldstesønnen Jo sies å huske dem vagt. Han er med på hjemme-hos-bildene fra en artikkel i Nå i 1959, også den funnet i Nasjonalbibliotekets arkiver, der Børretzen uttaler:

– «Herr Cule» er i utstrakt grad beregnet på modne intelligente mennesker. Jeg er veldig glad hver gang jeg treffer noen som liker og leser ham.

Stripetegner Børretzen karakteriserte sin helt slik: «Han er menneskelig. Han har pengesorger, og dårlig humør. Han har en lett utflytende karakter som de fleste mennesker. Men misforstå ikke – han er den absolutte og ubestridelige helt».

Boken som samler «Herr Cule»-stripene, utkommer 3. september på Ulseths eget Lite forlag.