Det er interessant å lese den kommunale begrunnelsen for positive vedtak i dispensasjonssaker fra strandsonen. Saken som nå har vekket min oppmerksomhet kan lokaliseres til Veierland (Oslebakk 6), en vakker og fredfull øy i Færder kommune. Her har eieren av en liten hvitmalt hytte i strandsonen, en arkitekt, fått kommunens velsignelse til å rive hytten og oppføre en ny, moderne hyttetype. I følge den kommunale fagvurderingen har den nye hytten «gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til sin funksjon, bygde og naturgitte omgivelser og plassering».

Den anførte setningen er klippet rett ut av Plan- og bygningslovens § 29-2, uten at det på noen som helst måte spesifiseres hvor de visuelle kvalitetene i hyttebygget er implementert. Kommunens konklusjon fremstår her bare som en ubegrunnet påstand hva angår byggets estetiske kvaliteter. Her hevdes det et bygget har «et typisk senmodernistisk formspråk som er vanlig i hytteområdene i Færder kommune». Nei, det stemmer ikke. Slike hytter finnes, men er avgjort ikke vanlige i Færder kommune, heller ikke på Veierland.

«Tiltaket fremstår som en visuell forbedring av den eksisterende situasjonen. Dagens hytte er preget av å ha blitt bygget og lappet på gjennom årene, og mangler et helhetlig uttrykk. Den er relativt liten, og ruver ikke i terrenget, men er likevel godt synlig fra sjøen, fordi den er hvitmalt og ligger på toppen av en skråning». At hytta er hvitmalt stemmer, men den ligger ikke på toppen av en skråning. Faktisk ligger hytta delvis bak toppen, og gir med sin hvitmalte tilstand og gradvise påbygging, uttrykk for en kulturhistorisk byggeskikk i strandsonen.

Eksisterende hytte. Foto: Fra byggesaken.

Når det i dispensasjonsvedtaket fastslås at «tiltaket fremstår som en visuell forbedring av den eksisterende situasjonen», så får vi som begrunnelse at et lavere hyttetak, og bruken av en ubehandlet trekledning vil redusere byggets kontrastvirkning med omgivelsene. En besynderlig påstand, for det mest iøynefallende og kontrasterende ved dette hyttebygget er den stående trekledningen og de store vindusflatene. I det hele tatt er formen på og plasseringen av de ulike vinduene helt uten visuell dialog og estetisk styring.¨

Ser vi på de vedlagte tegningene av den nye hytta så opptar vinduene det meste av veggflatene, særlig mot øst og sjøutsikten. Med så dominerende vindusflater svekkes også muligheten for å skape visuell kvalitet, det vil si et samspill mellom de formelementer som danner hele veggflaten. De store vinduene på østveggen har ingen andre formelementer å spille med/mot enn noen smale panelfelter i hver ende. Det å skape visuelle kvaliteter i et bygg handler hovedsakelig om å utvikle et spenningsfylt samspill mellom vegg, dører og vinduer, særlig hva angår plassering, størrelse og definert form.

Ny hytte. Foto: Fra byggesaken.

Selv hyttestrukturen, dens rektangulære form og asketiske sammenføyninger i hjørner og mot tak er rensket for visuelle markeringer. Innramminger av dører og vinduer preges også av den samme angsten for visuell artikulasjon, som om arkitekturen lider av stilistisk anoreksi. I en slik tilstand er det ikke særlig spillerom for visuelle kvaliteter, heller ikke estetikk og arkitektonisk skjønnhet. At byggesaksavdelingen i Færder kommune ikke kan se slike elementære svakheter tyder på at den faglige dømmekraften er alvorlig svekket, eller bevisst fortrengt.

Når den nye hytta i så minimal grad får tilført visuelle kvaliteter, blir den heller ikke estetisk interessant. Det er her, i fraværet av et estetisk formuttrykk, at den modernistiske og sen-modernistiske arkitekturen går på visuell tomgang. Forholdet mellom estetikk og visuelle kvaliteter var tidligere selve drivkraften i arkitektur og kunst, men forsvant ut av kreativiteten da skjønnheten ble forstått som et historisk tilbakelagt stadium. At byggesaksavdelingen i Færder kommune nå kan fastslå «gode visuelle kvaliteter» i omsøkte hytte, tyder på en faglig uvitenhet både hva angår estetikk og juss.

Eieren av den nye hytta er også arkitekt og har selv tegnet det estetisk utmagrede tiltaket. Allikevel bebreider han byggesaksavdelingen for ikke å legge noe som helst vekt på helhet og estetikk i vurderingen. Allikevel har kommunen gitt ham både byggetillatelse og dispensasjon. Hadde byggesaksavdelingen hatt vett og forstand på estetikk, burde den selvsagt ha avvist hele hytteprosjektet. For det er jo i selve hytte-designen de arkitektoniske svakhetene ligger. Det vil si de åpenbare mangler på visuelle kvaliteter og estetisk dømmekraft. I denne byggesaken har uvitenheten hos arkitekt og saksbehandler nådd en perfekt symmetri.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.