Olav Thon Gruppen har nå fått grønt lys av Plan- og bygningsetaten i Oslo til å bygge en boligblokk i Brugata. Aftenposten har publisert en fotomontasje av blokken slik den blir seende ut med tilstøtende bebyggelse i gateløpet.
Den arkitektoniske utformingen har fått skikkelig motbør av byråd James Stove Lorentzen fra Høyre, som i Aftenposten den 15. mai gir Thon-gruppen det glatte lag. Han blir spurt av journalist Hilde Lundgaard hva det nye forslaget mangler. Her nevner han «høyere førsteetasje, riktige materialer og farger og tilpasset takform».
Byråden har merket seg noen arkitektoniske svakheter, men ikke det mest iøynefallende ved blokka. Dette at fasadeveggen er en visuell og komposisjonell katastrofe. Monotonien i vindusåpninger og -rekker, både sidelengs og i høyden, er så klønete og ufølsomt komponert at hele veggfeltet fremstår som et frastøtende blikkfang.
Det mest ubegavede ved dette vindusopplegget er hvordan øverste vindusrekke er presset opp mot taklisten i en krampaktig, smal avslutning som ikke står i forhold til den øvrige avstanden mellom vindusrekkene. Fasadeveggen har heller ingen base eller et fundament som blokken og den nederste vindusrekken hviler på.
Det er denne heslige fasadeveggen som arkitekt og utbygger vil presentere i gateløpet, som også Plan- og bygningsetaten har godkjent. I både lov og planverk kreves det at nye tiltak skal ha visuelle kvaliteter og ta hensyn til eksisterende bebyggelse. Denne Brugata-blokka har ingen visuelle kvaliteter å tilby. Den følger heller ikke opp de arkitektoniske formuttrykk som sidebygninger og gateløpet ellers eksponerer. Blokken er en arkitektonisk bastard som vitner om en total mangel på estetisk dømmekraft.
Nå er det ikke bare fasadeveggen som er uten visuelle kvaliteter, selve blokkstrukturen er også formgitt ut fra dette mangelsyndromet. Her tilstreber arkitektene en pappkasseform der vegger og tak nærmest er brettet sammen uten markeringer. Man kan kalle det en pappkassearkitektur som opphever alle hjørnemarkeringer og skjuler alle bærende og bårne ledd i en bygningskropp. Elementer som i tradisjonell arkitektur skaper stabilitet og bærekraft samtidig som de uttrykker visuell variasjon og estetisk mening.
Olav Thon-gruppens planlagte pappkasseblokk i Brugata er et skrekkeksempel på arkitektonisk uforstand. En ting er at man gir blaffen i lov- og planverk, det er selvsagt forkastelig. Mer iøynefallende er med hvilken hensynsløshet utbyggerne forholder seg til innbyggernes gateløp og bymiljø.
Pappkassearkitekturen er sikkert billig i produksjon, men avgjort ingen berikelse for bebygde omgivelser. Den estetiske bærekraften, det som skulle gi folk visuelle vitaminer i gatelivet, har arkitekt og utbygger her snytt dem for.
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.