Det er enkelte verk, eller deler av et, som nesten garantert får meg til å gråte. Andre sats fra Albinonis obokonsert op. 9 nr. 2, er blant dem. (Den enkeltstående Adagio i g-moll synes jeg derimot er ganske irriterende.) Her hører vi hele konserten med Heinz Holliger og I Musici. Hvordan reagerer dere?