Hillary Clinton kommer til Norge i desember. Den tidligere utenriksministeren og presidentkandidaten i USA skal delta på årets Nobels fredsprisforum.

– Vi er veldige glade for at Hillary Clinton kan komme. Hun er fortsatt engasjert, blant annet som produsent av en ny Netflix-dokumentar, som kommer i slutten av november, om den første kvinnelige ordfører i Afghanistan, sier Erik Aasheim i Nobelinstituttet til VG.

Årets fredsprisforum har temaet «Afghanistan – å finne veien videre», ifølge avisen.

Hillarygate
Den 16. mars 2016 lanserte WikiLeaks et søkbart arkiv for over 30.000 e-poster og e-postvedlegg sendt til og fra Hillary Clintons private e-postserver mens hun var utenriksminister.

Kortversjonen av «Hillarygate» eller «e-mailgate» er at Hillary Clinton like før hun ble tatt i ed som utenriksminister i 2009, satte opp en e-postserver hjemme hos seg selv på bopelen i Chappaqua, New York.

Hun brukte denne serveren både arbeidsrelatert og personlig i løpet av de fire årene hun var utenriksminister, og valgte bort å bruke serveren som eies og administreres av den amerikanske regjeringen.

Kritikken haglet selvfølgelig mot Hillary Clinton, og hennes håndtering av e-postene ble  beskrevet som både uheldige, klønete og en sikkerhetsrisiko.

Clinton-ansatte fortalte FBI at de ødela noen av dataenhetene med en hammer, mens de ikke kunne gjøre rede for andre digitale enheter, melder BBC i en omfattende dekning av e-postskandalen.

Se også:

Doc-TV International: Norway’s Nobel scandal

Russiagate
Forut for presidentvalget i USA mellom Republikanernes Donald Trump og Demokratenes Hillary Clinton i 2016 oppstod det rykter om at Trump skulle ha hatt uheldige forbindelser til Russland. Trump benektet, men den vanvittig ensidige Clinton-vennlige pressen hamret løs på Trump, noe som skadet hans valgkamp.

Spesialadvokat Robert Muellers Russland-etterforskning var ikke i stand til å bekrefte noe fra de mange harde påstandene om Trumps Russland-forbindelse etter to års arbeid, men de Clinton-vennlige mediene fortsatte med sin hets av Trump rundt samme tema.

I september 2021 ble det lagt fram bevis for at «Russiagate»-skandalen ble skapt av Hillary Clinton-kampanjen før valget i 2016. En føderal storjury leverte i midten av september i fjor en tiltale etter anmodning fra spesialadvokat John Durham.

Det viste seg at FBI og CIA hadde gitt sine bidrag til svertekampanjen mot Trump, og «Russiagate» – med alt hva det inneholdt av ekspert-uttalelser i «Steele-rapporten», påstander om uredelighet, konspirasjon og samarbeid mellom Donald Trumps presidentkampanje og regjeringen i Russland – var udokumentert oppspinn.

New York Times, Washington Post og CNN, som er alle norske journalisters favoritter, Trump-fiendtlige som de er, omtalte i liten grad Hillary Clintons koblinger til «Russiagate».

«Russiagate» ble også repetert forut for valget i USA i 2020 mellom Trump og Joe Biden, da de samme påstandene i de samme mediene ble gulpet opp om Trumps involvering med russerne, og selvfølgelig satt norske journalister og gjenga sakene fra de nevnte amerikanske kildene totalt ukritisk.

Rik, kjent og politisk korrekt

I Norge får du innpass så til de grader i politiske kretser og finanskretser dersom du er akkurat passe rik og ikke minst bærer oppe akkurat passe politisk korrekte meninger.

Hillary Clinton har solgt godt av sine mange bøker, og i årene 2007–2014 tjente Hillary og Bill Clinton 141 millioner dollar. Fra 2022 er Hillary Clintons nettoformue beregnet til 120 millioner dollar, og hun er dermed akkurat passe rik til å holde taler for finansbransjen, delta i politiske debatter eller «kaste glans over arrangementer».

Norge har som nasjon gitt hundrevis av millioner til Clinton-stiftelsen, men etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget, har støtten falt. Onde tunger vil ha det til at mange nasjoner, personer, bedrifter og andre har gitt Clinton-stiftelsen penger fordi man ønsket vennetjenester tilbake fra de to, Bill og Hillary, mens de hadde politisk makt.

Etter at Clinton-stiftelsen ble opprettet i 2001, har den samlet inn rundt 2 milliarder dollar (drøyt 17 milliarder kroner) fra flere hundre givere, som har vært alt fra utenlandske regjeringer til politiske grupperinger, store selskaper og rike mennesker, skrev Aftenposten i 2016. Den norske rausheten kan sees som et forsøk på å kjøpe seg politisk innflytelse.

Stiftelsen var en finansiell suksess i årene etter at Bill Clinton var president (1993–2001) og mens hans kone ledet sin egen politiske karriere. Men tapet Hillary fikk i valget for Trump i 2016, Bill Clintons involvering i Epstein-saken og «Lolita Express», samt pandemien, kan ha bidratt til å dempe entusiasmen rundt stiftelsen Clintons har sopt inn penger til.

At Hillary Clinton omfavnes av mange verden rundt, og også her i Norge, sier mye om det faktum at det er en lang vei å gå for alle oss som mener at «politisk korrekthet» i seg selv ikke oppebærer noen egenverdi og at slike som henne egentlig skulle ha vært stengt ute av det gode selskap.

At vi har politikere og institusjoner her i landet som fortsatt degger for henne, sier mer om disse enn om alle oss som mener Hillary Clinton ikke har mye å bidra med i demokratiske prosesser. Dette viste hun til fulle i 2016, da hun sa at «Valget ble stjålet fra meg», og nå i disse mellomvalgstider hevder hun at «Ekstremister på høyresiden er i gang med å stjele presidentvalget i 2024».

Les også:

Hillary Clinton hevder at «høyre­ekstremister» vil stjele president­valget i 2024