Tysklands nye regjering har lovet store investeringer i økonomien, velferden og klimapolitikken – men også at de ikke skal øke skattene eller låne penger.
– Vi har besluttet at dette skal bli et investeringstiår, sa påtroppende statsminister Olaf Scholz onsdag da han og de andre partilederne la fram regjeringsplattformen. Sosialdemokraten Scholz skal danne regjering med De grønne og markedsliberale FDP.
Scholz, som i dag er finansminister i Angela Merkels storkoalisjon mellom kristendemokrater og sosialdemokrater, måtte imidlertid vedgå at dette ikke blir gratis.
Den nye regjeringen står foran store utfordringer: Tyskland må trappe opp klimapolitikken for å møte sine forpliktelser i Parisavtalen, og trygge befolkningen og økonomien mens landet går gjennom sin fjerde koronabølge.
Økonomer spår at landet må øke utgiftene i statsbudsjettet med over 500 milliarder kroner i året, samt bruke ekstra penger i pensjons- og helseforsikringskassene på grunn av en aldrende befolkning.
Sosialdemokratene og De grønne gikk inn i regjeringsforhandlingene med håp om en mer fleksibel budsjettpolitikk, men det gikk ikke FDP med på. Partileder Christian Lindner blir finansminister og lover stram kontroll over statsfinansene.
Blant punktene i koalisjonsavtalen er et løfte om at man skal vende tilbake til den såkalte gjeldsbremsen – en grunnlovsfestet handlingsregel som begrenser Tysklands budsjettunderskudd til 0,35 prosent av BNP. Den ble opphevet midlertidig for å bekjempe koronapandemiens virkninger, men skal gjeninnføres allerede i 2023.
Dessuten krever koalisjonen at den såkalte Stabilitets- og vekstpakten (SGP) i EU må bli «forenklet og sikre en bærekraftig gjeldsbyrde» når EU nå skal omforhandle pakten. Mange land i Sør- og Øst-Europa hadde håpet at man kunne lette på paktens bestemmelser.
– Vi vet hva vi vil, og vi vet hvordan vi skal betale for det, sier De grønnes talsperson Robert Habeck, som ventes å lede et nytt «superdepartement» med ansvar for både klima og økonomi.
Tyskland har tatt på seg nærmere 3.700 milliarder kroner med ekstra gjeld under pandemien, og statsgjelda ventes å øke til 75 prosent av BNP neste år, mot 59,7 prosent før covid-19 gjorde sitt inntog.
I tillegg frykter man lavere skatteinntekter enn ventet på grunn av den fjerde koronabølgen. Tysklands sentralbank spår nå at veksten vil ligge nærmere null i fjerde kvartal i 2021, og at veksten i 2021 som helhet vil ligge på rundt 2,6 prosent. Tidligere var spådommen at tysk BNP ville øke med 3,5 prosent i 2021.
Analytikere peker imidlertid på at den nye tyske regjeringen fortsatt har et år på seg til å øke investeringstakten.
– Om man gjeninnfører gjeldsbremsen i 2023, har regjeringen fortsatt et år på seg til å ta en stor slurk fra flasken, sier Jens Boysen-Hogrefe ved IfW-instituttet i Kiel.
Han forklarer at dette delvis kan støttes av nye bokføringsregler for energi- og klimainvesteringer. Underskudd her vil ikke lenger telle i utregningen opp mot gjeldsbremsen.
I tillegg planlegger den nye regjeringen å bruke midler som tidligere er blitt avsatt men ikke brukt, til å investere i klimatiltak og energi.
Andre bokføringstriks som regjeringen kan bruke, er å øke avbetalingsperioden for statsgjeld man tok på seg under pandemien, fra 20 til 30 år. De kan også endre metodene man bruker for å beregne gjeld.
Mange økonomer mener imidlertid at det ikke vil holde.
– Det blir umulig å gå tilbake til den gamle gjeldsbremsen uten store skatteøkninger, sier Marcel Fratzscher, som leder forskningsinstituttet DIW i Berlin.
Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!
