Etter en to dagers konferanse i Meseberg har Tysklands koalisjons­regjering kommet opp med en pakke for å stimulere næringslivet og takle Tysklands økende resesjon. Pakken inneholder tiltak for avbyråkratisering og økonomiske incentiver, men usikkerheten rundt de langsiktige økonomiske perspektivene forblir likevel ubesvart. Ikke minst når det gjelder spørsmål rundt energi og energipriser.

Olaf Scholz fra SPD ble forbundskansler i 2021 etter Angela Merkel, og bak ham står en koalisjons­regjering bestående av sosial­demokratene (SPD), De Grønne, og høyreliberale FDP. Regjeringen er i hardt vær, og bare 22 prosent av tyske velgere sier seg fornøyd med jobben de gjør, mens konkurrenten AfD vokser raskt. Derfor leter Scholz’ regjering desperate etter løsninger som kan demme opp for høyrebølgen.

Ingen løsning på energifloken

Hovedpunktet som ble vedtatt i Meseberg, er en pakke for skattelette, som utgjør en hel mosaikk av skattekutt og rabatter for bedrifter, verdt 7 milliarder euro per år. Dette har vært et prestisjeprosjekt for finansminister Christian Lindner (FDP / Renew Europe). Det man ikke klarte å bli enige om, var lavere energipriser og subsidier til energikrevende selskaper.

Regjeringspartiene står lojalt bak Merkels «Energiewende», som innebærer å vedta at oljealderen er over, legge ned kull- og kjernekraftverk og erstatte disse med enorme arealer dekket av vindturbiner og solkraft, så kontinentet blir «elektrifisert». Hele EU er dedikert til dette eksperimentet. Det fungerer imidlertid ikke, noe som har tvunget Tyskland til å vende seg mot russisk gass for å holde landet i gang. Nå er denne gassen borte for godt, og selv om gassprisene har gått noe ned takket være Norge og gassfrakt på skip, lider hele EU-sonen fortsatt av energimangel og høye energipriser. Sammen med finans-uro og ekstreme kostnader for masseinnvandringen skaper det resesjon.

Den tyske regjerings­koalisjonen er splittet i spørsmålet om å subsidiere strømpriser for energi­intensive industrigrener som kjemisk industri og stål. På spørsmål om problemet hevdet Scholz at å sikre billig energi er en «permanent problemstilling» for hans regjering, men han ønsket ikke å kommentere et konsept­dokument vedtatt av hans eget partis parlamentariske gruppe, som hadde bedt om subsidiering av strømpriser for store industrier de neste fem årene for å hindre at selskapene flytter utenlands. Økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) sa at han var i «kontinuerlig» kontakt med Europakommisjonen angående lovligheten av en slik ordning i henhold til EU-regler, men hadde ikke mer å si om saken til pressen.

Kutt i byråkrati i Tyskland og Europa

I tillegg til skattelette kunngjorde regjeringen også et fellesinitiativ med den franske regjeringen for å redusere rapporterings­kravene som kommer fra EU-nivå. På bordet ligger et utkast til lovgivning som skal skjerme selskaper for kostbart byråkrati, som informasjons­forpliktelser, oppbevarings­perioder og krav om å gjennomføre visse prosesser skriftlig. Effektiviseringen er ment å redusere kostnadene for bedrifter med 2,3 milliarder euro per år.

– Det overordnede politiske signalet er at denne regjeringen kjenner situasjonen i landet, denne regjeringen kjenner situasjonen i økonomien, og den responderer. Mye av reguleringen som mellomstore bedrifter og også store bedrifter klager over […], ble skrevet i Brussel. En stor del av den regulatoriske byrden gir ikke mening, men har bare utviklet seg slik, sa Lindner til pressen.

Dette oppsummerer problemet med EU perfekt: De uvalgte og anonyme byråkratene i Brussel får mer og mer makt, uten hensyn til resultatene, landene eller skattebetalerne.

De nye tiltakene ble innlemmet i en bredere «10-punktsplan» for å styrke Tysklands økonomiske stilling som regjeringen også vedtok nylig. Flere politiske tiltak har blitt stoppet av intern uenighet, inkludert skattelette­pakken, som opprinnelig skulle vedtas for to uker siden, men hadde blitt forsinket av en konflikt mellom Lindner og familieminister Lisa Paus om en ny ordning for barnefordeler. Det har vært «støy i fortiden», innrømmet ministrene og lovet å forbedre koalisjonens stil.

– Vi har faktisk blitt enige om å jobbe på en mindre bråkete måte fra nå av, sa Scholz.

Troen på Merkels «energi­omstilling» til vind- og solkraft, med batterier og hydrogen som fremtidens energisystem, er imidlertid urokkelig, til tross for et tiår med negative resultater, ekstreme kostnader, økende energimangel og stigende energipriser. Det virker ikke, og har aldri hatt tekniske eller økonomisk forutsetninger for å virke. Så jo mer man satser på det, desto større vil problemene bli.

Grønne politikere og deres førings­offiserer i lobbyist­hæren til klima­profitørene forsøker imidlertid å kamuflere dette fundamentale problemet med tiltak som subsidier og innføring av en karbontoll, men det blir jo ikke noe mer energi av det. Derfor kan man forvente at problemene for Tyskland og EUs borgere vil øke til klimaboblen imploderer.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.