Arnold Böcklin (1827–1901) Die Lebensinsel – Livets øy (1888)
Olje på mahogni, 93,3 x 40,1 cm, Kunstmuseum Basel.

Stortingsvalget er nå en saga blott. Det ga glede til noen, gremmelse til andre, men verden går stadig sin vante gang. Og mens vi alle vakler videre, vil jeg glemme gamle gremmelser og gripe etter nye gleder. For glede gir inspirasjon til innsats, gir krefter til ukuelig kamp, gjør livet lettere å leve. Og kommer jeg nå i min gledesrus ut på ville kulturelle veier, kommer jeg til å formidle kunstneriske misfostre, da lever jeg likevel lykkelig med det. Jeg inviterer dere herved frimodig med meg til et trivelig tysk landskap hvor vi får se en spenstig tysk skjønnhet idet vi trer inn i en tyskspråklig tekst med tyskklingende toner – men dere følger meg på eget ansvar!

I det Herrens år 1793 skrev den sveitsiske dikteren Johann Martin Usteri (1763–1827) noen strofer som skulle bli elsket, men også sett på med skepsis, sangen Freut euch des Lebens! (Fryd dere over livet!). Et forslag som bør følges med en viss forsiktighet, for det kan føre til både fare og forferdelse – og selvfølgelig ut i fristelse! Like etter, samme året eller kanskje i 1795(?), satte den sveitsiske komponisten Hans Georg Nägeli (1773–1836) melodi til ordene, og dermed var en av tidenes mest populære tyskspråklige folkesanger skapt. Den ble raskt spredd over hele språkområdet, og snart dukket den opp i ulike tekstvarianter. I 1912 ble den gjort til en såkalt pliktsang i fjerde klasse i skolene i Preussen. Fortsatt lever den i beste velgående på YouTube, men knapt i tyske klasserom. Dog eksisterer enda tyskere som sang den på skolen og i barnehagen.

Innholdsmessig tilhører sangen en tallrik gruppe som kommer fra det latinske ordspråket Carpe diem (Grip dagen!). Det dukket første gang opp i et dikt av Horats (65 f.Kr.- 8 f.Kr.) og lød slik: Carpe diem quam minimum credula postero, (Grip dagen i dag, stol minimalt på dagen som følger). Carpe diem fører oss så til beslektede fyndord som memento vivere (Husk, du skal leve!) og dets motsetning memento mori (Husk, du skal dø!). Men sangen anbefaler oss ikke bare å gripe fryd og glede, den gir oss tillike råd om hvordan vi kan lykkes med dette: Unngå misunnelse og uvilje mot medmennesker, utvis nøysomhet i alle ting, og vær redelig, gavmild og trofast. Så følger fryden og gleden av seg selv – får vi håpe!

Freut euch des Lebens – Eva Dahlbeck og Ingmar Bergman

På tross av min lettferdige fryd over livet, er jeg samtidig den seriøseste av alle seriøse, og derfor må jeg som snarest innom svensk film! Bare ett eneste lite minutt fra Ingmar Bergmans Sommarnattens leende. Her gir Eva Dahlbeck sin versjon i hans setting. – Men hva opplever vi? Glitrende glede i lettlivet luksus? Det motsatte? Memento vivere og memento mori i uskjønn forening? At kunstverkets meningsinnhold og virkning påvirkes av måten det presenteres på?

(Oversettelse ligger under neste innspilling)

Klippet kan bare sees her.

Freut euch des Lebens,
weil noch das Lämpchen glüht;
pflücket die Rose,
eh’ sie verblüht!

Man schafft so gern sich Sorg’ und Müh’,
sucht Dornen auf und findet sie
und läßt das Veilchen unbemerkt,
das uns am Wege blüht.
Freut euch des Lebens…

Freut euch des Lebens – Edith Prock

Og så er jeg fremme og går for enkel og ukomplisert glede, for fryd over livet! For det som Edith Prock (1949-) og hennes medmusikanter fyller ørene og øynene mine med. Saktens kan en Feinschmecker finne noe å surmule over, men akkurat nå er jeg altetende! Og jeg faller gladelig for en til de grader levende sangerinne med en til de grader levende innspilling – etter mitt skjønn! Hun er for øvrig en betydelig tysk sangerinne innenfor genren volkstümliche Schlagers, men synger også jazz og klassiske sanger – og opptrer på internasjonale scener.

Teksten er forsøkt utskrevet slik som hun synger den. Oversettelsen er lagt nært til tysk, og godt norsk språk er ikke prioritert. Av plasshensyn er de fleste tekstlinjene delt i to. De tre siste versene av sangen utelater hun, men her er en versjon av hele teksten

Freut euch des Lebens, /…/ Fryd dere over livet
weil noch /……………………../mens enda
das Lämpchen glüht; /.…../den lille (olje-)lampen gløder;
pflücket die Rose, /……… /plukk rosen,
eh’ sie verblüht! /…………/før den visner hen!

Man schafft so gern sich /…/Man skaffer seg så gjerne
Sorg’ und Müh’, /……………../sorg og strev,
sucht Dornen auf /……………/leter tornebusker opp,
und findet sie /…………………/og finner dem
und läßt das Veilchen /……./og lar fiolen
unbemerkt, /……………………/(stå) usett,
das uns /…………………………./den som for vår skyld
am Wege blüht. /……………./blomstrer ved veien.

Freut euch des Lebens…

Wenn scheu die Schöpfung /…/Når blygt skaperverket
sich verhüllt, /………………………./skjuler seg,
und laut der Donner /………..…/og høylytt tordenen
um uns brüllt, /………………………/brøler omkring oss,
dann lacht am Abend /…………/da ler om kvelden
nach dem Sturm, /………………./etter stormen,
die Sonne nach /…………………../solen etter
manchen Stunden! /……………./mange timer!

Freut euch des Lebens…

Wer Neid und Mißgunst /….  /Den som misunnelse og uvilje
schnell entflieht, /…………….…/raskt legger fra seg,
Genügsamkeit /.…………………/(og med) nøysomhet
im Gärtchen zieht, /……………/(sin) lille hage dyrker,
dem schießt ganz schnell /…/hos den skyter ganske raskt
ein Bäumchen auf, /…………../et lite tre opp
das goldne Früchte trägt. /…/som bærer gylne frukter.

Freut euch des Lebens…

Wer Redlichkeit /…………………….……/Den som redelighet
und Treue liebt /……………………….…./og trofasthet elsker,
und gern /………………………..…………../og gjerne
dem ärmeren Bruder gibt, /………..…/gir til en fattigere bror,
bei dem stellt sich /………………………../hos ham slår
Zufriedenheit /………………………………./tilfredshet
von ganz alleine ein. /……………………./helt av seg selv rot.

Freut euch des Lebens…

Freut euch des Lebens – i Norge

Jeg har forgjeves søkt etter norske gjendiktninger av denne sangen og etter spor av den i norske sang- og skolesangbøker. Kan den ha mishaget vår norske mentalitet? Føler vi en viss frykt for fryd? Ikke vet jeg, men noe har jeg oppdaget: I 1767 dukket en dansk doktor opp i Arendal, og der ble han værende som stadsfysikus frem til 1814. Han het Rasmus Frankenau (1767-1814) og skrev foruten mye medisinsk stoff, også oversettelser av syngespill for scenen og ble fremfor alt kjent som sanger, vise- og leilighetsdikter. Denne midlertidige dansk-arendalitten gjendiktet Freut euch des Lebens til dansk, og den ble utgitt i hans Nyeste Samling af Selskabssange (1797). Jeg synes gjendiktningen er så bra at den fortjener en plass i Document:

Fryd dig ved Livet
i dine Dages Vår!
Pluk Glædens Rose
før den forgår!

Man skaber sig så gerne Kval,
og søger Torne uten Tal;
men vandrer Lillien kold forbi,
som blomstrer for vor Fod.

Når Uvejr mørkner Vårens Dag,
og Tordnen ruller Slag i Slag,
så smiler Aftenrødens Glans
jo dobbelt ren og skøn.

Den Barm som aldrig nærer Had,
men lever selv med Lidet glad,
for den er stedse Livets Vej
med friske Blomster strøet.

Enhver som Ærlighed har kær,
som gerne Armods Talsmand er,
om ham Tilfredshed, Fryd og Fred
en evig Kreds skal slå.

Og vorder stundom Vejen trang,
og Modgangs Timen mørk og lang,
så rækker Venskab broderlig
hvert ærligt Hjerte Hånd.

Huld tørrer den hver Tåre af
fra Vuggen til den mørke Grav,
i Sorgens Midnat stråler den
med Morgenrødens Glans.

Den er blandt Livets skønne Bånd.
Slår, Brødre! trofast Hånd i Hånd!
Så vandre vi så let, så fro,
til bedre Skæbners Hjem.