Paul Grøtvedt 
Dagens aktivister er ikonoklaster. De kjenner vi fra historien. Når man først begynner å rense ut er det vanskelig å stoppe. Alle palasser, all kunst har en eller annen forbindelse til fortidens formueansamling i hovedstedene. Det var dit rikdommen strømmet. Hvordan skal man avgjøre hva som er ærlig tjent og hva som er urettferdig? Begrepene blir meningsløse. Prado i Madrid 4. juni, forbereder seg på gjenåpning. Foto: Susana Vera/Reuters/Scanpix
Det forundrer meg at kunst- og kulturfolk nå løper beina av seg for å få fjernet kunstverker fra fortiden. I et rabieslignende raseri vil de sile bort kunst- og kulturobjekter som i sin tid var helt stuerene, men utfra dagens ideologiske moralisme «krenker» alle mørkhudede mennesker i de vestlige samfunn. Denne holdningen til fortidens overgrep og undertrykkelse kan man på et plan forstå, skjønt det forekommer noe barnslig å skulle ta et oppgjør med slaveriet i 2020. Det synes nærmest som et påskudd for en rensing av historien. I så fall blir det historieforfalskning, og det er ingen god medisin når vi nettopp trenger fortiden for å planlegge fremtiden.
Ut fra mitt faglige ståsted som kunsthistoriker blir jeg faktisk forskrekket over hvilken uforstand aktivistene utviser i forhold til de utpekte kunstobjektene. Verkene er riktignok laget en gang i fortiden, men skapt av kunstnere på oppdrag, hvilket har vært vanlig praksis i hundrevis av år. Det gjelder både statuer og andre bestilte kunstverker som kunstnerne har formgitt med profesjonelt håndlag og faglig innsikt. Om oppdragsgiverne har vært tyranner og drittsekker berører ikke den kunstneriske innsatsen, som lever sitt eget liv i det historiske rommet.
De rabiesbefengte aktivistene har åpenbart ikke skjønt dette aspektet ved kunst- og kulturgjenstander. I sin dumhet retter de skaper for skurk, og dermed åpner de for en strategi som kan fjerne/eliminere all kunst og kultur i fortiden. For bak hvert monument og palass, slott og praktbygg står det maktmennesker og drittsekker, som var både rasister og slavedrivere og jeg vet ikke hva, men de er alle døde. Det kan aktivistene ikke gjøre noe med, bortsett fra å rasere alt de tok initiativet til av historiens største kunst- og kulturskatter, men selv da rammer de ikke oppdragsgiverne. De retter bare skaper for skurk.
