Det har vakt mye oppstyr at en MDG-politiker i Bergen vil fjerne et 1700-tallsmaleri fra byrådsalen i Bergen. Paul Richard Johannessen, som politikeren heter, mener at maleriet «Justitia» av Mathias Blumentahl har et forkastelig innhold og må derfor fjernes. For en kunsthistoriker er det oppmuntrende at politikere interesserer seg for billedkunst og særlig når enkelte av dem prøver å tolke symboler og allegorier i gamle malerier. Selv blinde høner, unnskyld haner, finner også korn har jeg hørt, men TV- og filmprodusent Johannessen har ikke funnet noe annet enn sitt eget hjernespinn.
Johannessen er oppskaket over at motivet viser Justitia som en hvit, opphøyet kvinne med føttene plantet på en mørk, mannlig figur. Førstnevnte symboliserer rettferdighet, sistnevnte ondskap. Her lukter Johannessen rasisme og maktmisbruk i hvert strøk, og at det er det bildet handler om. Han har tydeligvis ikke lagt merke til at det dreier seg om hvit kvinnemakt og at bildet derfor uttrykker ren kjønnsfascisme på feministisk grunnlag. For om man kjenner litt til symbolikken bak motivet så vet man også at den mørke figuren ikke er en mann men en kvinne, Tisiphone, som er en av de tre furiene i den romerske og greske mytologien. Neppe noe å invitere på Holbergsstuen.
Jeg har en mistanke om at Paul Richard Johannesen har fornemmet noe av denne problematikken, særlig det at kvinnene representerer rettferdighet og makt. Allikevel burde han ha sett at det bare er kvinner i bildet, heri inkludert furien. Symbolikken er derfor klar: det er hvite kvinner som hersker over andre kvinnelige vesener. Når vi vet at Justitia og Tisiphone er mytologiske figurer i samme billedkontekst, bør jo enhver med litt vett i skolten tolke dem for hva de begge representer som symboler. Så kunnskapsrik er tydeligvis ikke Johannesen, derfor vrangtolker han også bildet slik at det passer inn i hans rasismeoppheng, uten å skjønne at han bare demonstrerer sin mangel på elementær kunstforstand.
Med mitt tolkningsforslag av maleriet «Justitia» som et feministisk propagandabilde, har også jeg gått ut over den historiske konteksten. Tolkningen er mer konsistent og like moteriktig, men også et historisk falsum. Poenget her er at Justitia og hennes støttespillere ikke er rasister, de er kjønnsfascister. For dem spiller det ingen rolle om mennene er hvite, gule, grønne eller svarte, men at de må underkaste seg en absolutt kvinnemakt. Dette feministiske herredømmet er derfor ikke rasistisk, det er bare imot mannemakt, og det er vel her Paul Richard Johannessen føler seg utilpass og vil ha maleriet fjernet. For å være på den sikre siden kan han jo bare skifte kjønn.