Det palestinske flagget var en gang et symbol på solidaritet med de lidende menneskene i Gaza, men er blitt hatets fane. Der hvor det fremvises, varsles barbariet:
I de franske brann-nettene, der gatene lyser opp av brennende biler, der butikker blir plyndret, innbyggere overfalt, politiet jages på flukt, der det vakre rådhuset i Limoges brenner ned – overalt vaier det palestinske flagget. Midt i republikkens forkullede hjerte vaier vredens faner over menneskemassene.
Hva har Gaza med Limoges å gjøre? Ingenting og allting. Mélenchon og hans venstreradikale parti La France Insoumise puster til glørne, og vreden retter seg mot nasjonen, staten og den vestlige sivilisasjonen.
Flaggets symbolikk
Og her får Palestina-flagget sin nye symbolske betydning. Det har mistet forbindelsen til den staten det skulle representere, og er blitt et altomfattende symbol på hat mot Vesten. Barbariets masser samles under disse fanene.
Det gjelder også de hundrevis av demonstrasjonene til støtte for Hamas som vi ser i gatene i Vest-Europa. Og det gjelder på festivaler som musikkfestivalen i Glastonbury, hvor Palestina-flagget var en del av festivaltilbehøret ved siden av regnbueflagget. For en ironi!
Under konserter med Bob Vylan kan publikum synge med på refrenget om død over den israelske hæren mens de heiser Palestina-flagget.
Flagget brukes av islamister, den ytterste venstresiden og nihilister, som er mindre opptatt av Det hellige land enn av et diffust hat mot Vesten. Flagget er blitt et krenkelsens klesskap, der enhver utilfredshet kan finne et kostyme som passer.
I Birmingham og London fungerer flagget som en markering av territorium. «Dette er ikke England», er signalet. Når de europeiske folkene derimot heiser sine egne flagg, får de høre at disse er rasistiske symboler.
Den nye koalisjonen: islam-venstre
Bak flagget ligger alliansen mellom islamismen og venstresiden. La France Insoumise i Frankrike, De Grønne under Zack Polanski i Storbritannia, Vänsterpartiet i Sverige, Die Linke i Tyskland og Demokratene med skikkelser som Zohran Mamdani i USA er de mest fremtredende.
Denne usunne buffeten bygger på sosialistisk økonomi, identitetspolitikk og den palestinske saken, der tyngdepunktet er flyttet fra rase og kjønn til Israel og Gaza, marinert i hat og bitterhet. I denne krenkelsesalliansen går sekulære progressive og religiøse muslimer sammen i en felles kamp mot Vesten.
Dette er nylig dokumentert av Eric Kaufmann, professor i politikk og leder av senteret for heterodoks samfunnsforskning ved University of Buckingham, som ble grunnlagt som et alternativ til ensidigheten og den politiske korrektheten ved de etablerte universitetene.
Den nye rapporten «Third Worldism in American Politics» skisserer islamvenstres offergeografi, der kloden er delt inn i vestlige undertrykkere og ikke-vestlige undertrykte, og der skylden er fordelt etter verdenshjørner.
Undersøkelsen dokumenterer at holdningene til Israel, USA, Vesten og sosialismen henger tett sammen hos de to gruppene. Det gjelder dogmer som at Vestens rikdom bygger på utbytting, at Israel begår folkemord i Gaza, og at kolonimaktene skylder erstatning. Uhyggelig mange (hver femte) svarer tilsvarende ja på at jøder er legitime mål for vold.
Den muslimske befolkningen er venstresidens nye velgerbase, der Palestina-flagget står plantet. Flaggets lange skygge faller fra Gaza over de franske forstedene og helt inn i rådhuset i New York.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
