Den 20. november 1979 ble Den store moské i Mekka, islams helligste sted der Kaabaen ligger, åsted for et angrep som rystet den muslimske verden.

En militant islamistgruppe ledet av Juhayman al-Otaybi, tok kontroll over moskeen i et forsøk på å styrte det saudiske monarki.

Siege of Calamity

Saudiske myndigheter sensurerte selvmordsangrepet fullstendig. Ingen filmopptak. Ingen offisiell omtale. Men det markerte et vendepunkt i utviklingen av moderne islamsk terror og er en av de viktigste hendelsene i moderne historie.

Angrepet er kjent som «Siege of Calamity». Det rystet ikke bare Saudi-Arabia og den muslimske verden, det fikk også dype og langvarige konsekvenser for global terrorisme:

Det radikaliserte islamske bevegelser og styrket konservative krefter i Saudi-Arabia. Det bidro til spredning av anti-vestlig ideologi som senere formet grupper som Al-Qaida. Det viste hvordan religiøs ekstremisme kan kombineres med politisk vold og satte presedens for fremtidige terrorhandlinger.

Islamsk rettferdighet

Juhayman al-Otaybi var en saudisk islamist fra Otaibah-stammen. Han ledet en gruppe på 600 tungt bevæpnede militante muslimer som mente at det saudiske monarki hadde avveket fra islams sanne vei efterat de begynte å samarbeide med vestlige makter – spesielt USA. 

Al-Otaybi erklærte sin svoger Muhammad Abdullah al-Qahtani som den ventede Mahdi – en messiansk frelserfigur som skal bringe verden islamsk rettferdighet.

Første dag i det islamske år 1400

Tidlig om morgenen 20. november, under feiringen av første dag i det islamske år 1400 i den islamske kalender, tok gruppen kontroll over moskeen, hvor 50.000 muslimer var samlet til morgenbønn. 

De tok gisler og barrikaderte seg i moskeen. Gjennom moskeens høyttalere forkynte Al-Otaybi sine krav: Stans av all oljeeksport til USA, utvis alle vestlige eksperter fra Den arabiske halvøy og avvikling av Al Saud-dynastiet.

Den saudiske regjering erklærte at de istedenfor å storme moskeen, skulle forsøke å sulte ut opprørerne. Likevel gjennomførte de flere angrep, blant annet via underjordiske tunneler, men uten å lykkes. 

Franske kommandosoldater

Hendelsen sjokkerte hele den muslimske verden, men ingen muslimske land hadde militær ekspertise til å hjelpe saudierne ut av krisen.

Efter anmodning fra Saudi-Arabias kong Khalid bisto til slutt franske spesialstyrker utstyrt med avansert teknologi og den nødvendige militære ekspertise, den saudiske hær i en felles operasjon.

Provisoriske muslimer

Efter å ha fått utstedt en fatwa, en islamsk religiøs tillatelse til å bruke våpen i moskeen, gikk saudiske styrker ledet av tre franske kommandosoldater fra Groupe d’Intervention de la Gendarmerie Nationale, til aksjon. 

På grunn av forbudet mot at ikke-muslimer fikk adgang til den hellige byen, hadde de tre formelt konvertert til islam under en provisorisk seremoni. 

Saudierne prøvde først å drive opprørerne ut med gass, men da de ikke fikk dette til, boret de hull i gårdsplassen og slapp granater ned i rommene under. Det drepte mange gisler vilkårlig og drev opprørerne inn i områder der de kunne plukkes ned av skarpskyttere.

Den «udødelige» ble drept

Kampene var intense, det befant seg snikskyttere på alle kanter, men mange av dem overga seg da Muhammad Abdullah al-Qahtani ble drept. Han hadde fryktløst kastet seg inn i kampene eftersom han trodde seg selv å være den «udødelige Mahdi».

Den 4. desember – efter mer enn to ukers kamper med tåregass, eksplosiver og tungt skyts – ble Kaabaen gjenerobret uten å være ødelagt. 

Offentlig henrettelse

Offisielt ble det rapportert 127 drepte og 451 skadede soldater. Hundrevis av opprørere og gisler ble drept.

Juhayman Al-Otaybi og 67 andre overlevende opprørere ble arrestert og henrettet offentlig i åtte ulike saudiarabiske byer i januar 1980.

Forløper til global jihad

Av selvmordsangrepet i Mekka lærte muslimske grupperinger hvordan hemningsløs vold kunne anvendes for å fremme «den rette» forståelse av islam. Al-Otaybis blanding av apokalyptisk messianisme og anti-vestlig retorikk, inspirerte senere grupper som for eksempel Al-Qaida. 

Ifølge The Looming Tower av Lawrence Wright, var angrepet en forløper til den globale jihadistbevegelse.

Radikal islam kom styrket ut

For å dempe kritikken fra mere konservative muslimer som i det stille delte store deler av al-Otaybis kritikk av monarkiet, styrket Saudi-Arabia sin støtte til wahhabismens strenge tolkning av islam det neste tiåret. 

Først ble fotografier av kvinner i avisene forbudt, derefter kvinner på TV. Kinoer og musikkbutikker ble stengt. Islam fikk mye større plass i skolepensumet, og undervisning i ikke-islamsk historie ble fjernet. Kjønnssegregeringen ble utvidet «til den minste kaffebar», og det religiøse politiet ble gitt større makt. 

Global finansiering av religiøse skoler (madrassaer) ble kraftig økt. De utviklet seg senere tildels til utklekkingsanstalter for radikale muslimer og bidro indirekte til spredning av ny islamsk ekstremisme.

Det skulle gå flere tiår før saudiske myndigheter igjen begynte å gjennomføre reformer i retning av et mer liberalt samfunn.

«Imperialisme og sionisme»

Angrepet skapte global uro og forsterket anti-vestlige holdninger i den muslimske verden. Irans ayatollah Khomeini puttet det i den sedvanlige sekkeposten «amerikansk imperialisme og internasjonal sionisme», noe som var med på å bidra til å polarisere forholdet mellom Vesten og muslimske land – og ga næring til anti-amerikanske bevegelser.

Angrepet i Mekka viste at hellige steder kunne brukes som slagmark for politiske og religiøse mål, en taktikk senere brukt av grupper som Al-Qaida og IS. Det markerte også en økning i bruken av selvmordsangrep – som senere er blitt et kjennetegn på moderne islamsk terror.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!