Utstillingen «Gothic Modern. Fra mørke til lys» i Nasjonalmuseet er en imponerende mønstring av kunstverk fra gotikkens tid (1140–1500) sett i relasjon til håndplukkede verker fra ca. 1880–1920-årene. Bakgrunnen for en slik kobling mellom gotikkens kunst og moderne tid er primært slektskapet i tematikk. Det er vanskelig å se noen parallelle trekk i formuttrykket. Mot slutten av 1800-tallet er det modernistiske prosjektet om formoppløsning, kunstnerisk frigjøring og jakten på det nye i rask utvikling. Dette er fremskrittet i kunstnerisk tapning.

Den gotiske impulsen i siste halvdel av 1800-tallet, gjennom nyromantikk og symbolisme, er på vikende front i forhold til denne offensive modernisme. Uttrykket gotisk modernisme er egentlig en selvmotsigelse, som om gotikken her har blitt et uttrykk for det moderne. Etter mitt skjønn er de gotiske impulsene en protest mot det moderne, et slags siste skrik mot hele det moderne prosjekt. Det fremgår tydelig av den ny-gotiske tematikken, som fokuserer på endetid, undergang, religiøs grubling, død og utslettelse.

Michael Wolgemut, Dødsdans i «Nürnbergkrøniken», ca. 1493, 49 x 34 x 11 cm, bok, tresnitt. Utstilling: Gothic Modern. Fra mørke til lys, 28. februar–15. juni 2025, Nasjonalmuseet. Foto: Ernst Bjerke

De utstilte verkene kan selvsagt sees helt uavhengig av en kunst-ideologisk vinkling som «fra mørke til lys». «Gothic Modern» viser over 200 kunstverk, fordelt på maleri, grafikk, tegninger og skulpturer. Sentrale kunstnere i mønstringen er Käthe Kollwitz, Edvard Munch, Max Beckmann, Akseli Gallen-Kallela, Ernst Barlach og Marianne Stokes. For øvrig bygger utstillingen på et forskningssamarbeid mellom Nasjonalmuseet, Finlands Nasjonalgalleri/Ateneum i Helsinki og Albertina-museet i Wien. Prosjektet har vært ledet av professor Juliet Simpson.

Her er det nedlagt mye arbeid og kunstfaglig innsikt. Noe av det har nedfelt seg i katalogen/boken «Gothic Modern», men det er utstillingens rike billedmateriale som gjør besøket til et uvanlig møte med kunstens mesterverker fra gotikken og nyere tid. Etter å ha kommet ut av de mørke salene i Nasjonalmuseet, begynner jeg å tenke hvor lyset fra utstillingsprosjektet «Gothic Modern. Fra mørke til lys» har blitt av. Dette lyset kommer i alle fall ikke fra den gotiske kunsten, som forsvant ut av historien da renessansen dukket opp.

Lucas Cranach den eldre, «Den hellige sebastian,» 1543, 48 x 104,5 cm, olje på treplate. Utstilling: Gothic Modern. Fra mørke til lys, 28. februar–15. juni 2025, Nasjonalmuseet. Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet

Med tanke på metafysisk lys og opplysning er det ikke noe godt utgangspunkt å la seg inspirere av gotikkens mørke. Her må det tilføyes at lyset i datidens kirkerom er et sentralt virkemiddel for å gi de troende en opplevelse av guddommelig nærvær. I Nasjonalmuseets utstilling «Gothic Modern. Fra mørke til lys» finnes det ikke noe sakralt kirkerom. Tvert imot. Hvor kommer så lyset fra? Kan det kanskje være den moderne opplysningen? Da kommer neste spørsmål: Hvorfor henter da kunstnere fra det sene 1800-tall og starten av 1900-tallet sin kunstneriske inspirasjon fra gotikkens mørke? Det går jo helt på tvers av tidsåndens modernistiske eksperimenter og kunstneriske overskridelser. Kort oppsummert brudd med fortiden og permanent jakt på et moderne, fremtidsrettet formuttrykk.

I det perspektivet blir de håndplukkede verkene fra 1880-årene til 1920-årene å betrakte som en kunsthistorisk avsporing. De er selvsagt inspirert av gotikkens billedverden og den tids temaer, men ikke som oppbyggelige bilder om nytt lys og moderne fremskritt. Nei, her er det gotikkens mørke som blir importert. Og det er dette mørket som der og da revolterer mot den moderne i kunstens overskridelser og nyhetsjakt. Kategorien «det nye», som Baudelaire introduserte på 1860-tallet, ble etter hvert et viktig kriterium for det spesifikt moderne i kunsten og poesien.

Hugo Simberg, «Såret engel», 1903, 127 x 154 cm, olje på lerret. Utstilling: Gothic Modern. Fra mørke til lys, 28. februar–15. juni 2025, Nasjonalmuseet. Foto: Hannu Aaltonen / Finlands Nasjonalgalleri/Ateneum , Ahlström Collection

I uttrykket «Gothic Modern» ligger det en kunstteoretisk uklarhet som utstillingen ikke makter å belyse. Her er det for mye ideologisk mørke og tilsiktet snylting på den moderne tidsånden, som det ikke finnes representanter for på utstillingen. Kunstfaglig sett er vel uttrykket «Gothic Modern» bare et fiffig reklamegrep som de fleste ikke skjønner noe av, bortsett fra at gotikken nå er blitt moderne. Det hindrer selvsagt ikke at utstillingen og dens utsøkte kunstverker kan gi de besøkende en erfaring av åndelig nærvær og tidløs skjønnhet.

Nasjonalmuseet i Oslo:
Gothic Modern. Fra mørke til lys
Varer til 15. juni 2025

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.