Dyreskulpturer med menneskelig humor

Petter Hepsø, Warden, 2023. Foto: Galleri Haaken.

I Petter Hepsøs dyreskulpturer briljeres det av muntre positurer, som om en menneskelig frimodighet har tatt bolig i våre firbente venner og mer beslektede arter. Hepsø er en figurativ billedhugger med et særegent blikk for dyrenes anatomi og funksjonsregister. På hans utstilling nå i Galleri Haaken myldrer det av ulike dyr, heri inkludert enkelte menneskekropper som enten ligger, sitter eller inntar mer komplekse stillinger.

Kunstnerens kreative innfallsvinkel til disse dyrepositurene er som nevnt å implementere et menneskelig følelseselement. Det vil si at dyrene uttrykker en humoristisk holdning som umiddelbart treffer oss emosjonelt. Humoren er iøynefallende og skulpturalt slående, ofte som en kjapp replikk fra en dreven komiker. På det punkt er Petter Hepsø en uvanlig billedhugger som egentlig ikke nedtoner det skulpturale, her er han profesjonell til fingerspissene, han er mer opptatt av overflate, positur og emosjonell utstråling.

Hepsøs skulpturale vri er at dyrene viser følelser. De er av det muntre slaget og avgjort ikke stuerene blant seriøse kunstnere. En avansert billedhugger bør være intellektuell og tenke form mer enn å føle formens emosjonelle uttrykkspotensial. Her dreier det seg om en spesifikk sanselighet der visuelle og taktile kvaliteter har gitt dyrene et utvidet handlingsrom, på humane premisser. Det er godt følt og godt gjort.

For øvrig er utstillingen fylt av små og store dyr, noen formgitt i tre, mens andre er modellert i bronse. Det er en frodig mønstring av dyrisk liv, skjønt det også finnes enkelte innslag av flate fisker formet i en tresort. Selv om det ikke er mye humor i fiskene, er de modellert med en følsomhet og presisjon som utstråler beåndet sanselighet. De er vakre både i sin formstruktur og overflatebehandling.

Så en liten, men viktig kommentar til forordet, der skribenten henviser til filosofene Felix Guattari og Gille Deleuze hva angår forhold mellom menneske og dyr. I deres forståelse av dyret representerer ikke dette naturvesenet en positiv impuls for menneskene. Dyret er det onde, som hjemsøker menneskene gjennom hele livet. I Petter Hepsøs skulpturer finner vi helt motsatte uttrykkskvaliteter. Her representerer dyrene en positiv livskraft som gir menneskene gode impulser og estetisk skjønnhet.