Foto: Document.no

I min korte helgetur til Stockholm forleden var det blinket ut tre museumsbesøk. Det første besøket gikk til Nationalmuseets utstilling om Romantikkens malere. Dagen etter sto Vasaskipet for tur, mens et besøk til Waldemarsudde med prins Eugens vakre slott skulle krone Sverige-utflukten vår for denne gang. Møtet med Vasaskipsmuset var en arkitektonisk skrekkopplevelse. Den eksterne utformingen minnet om et heslig industribygg, klasket ned i vannkanten, tett innpå en vakker villabebyggelse og historisk monumental arkitektur.

Inne i selve utstillingsrommet endret situasjonen seg. Her lå orlogsskipet «Vasa» i sin fulle prakt, ikke langt unna slik det så ut på jomfruturen i 1628, da det tippet rundt og sank til buns. Der ble det liggende helt til 1961, da myndighetene bestemte seg for å berge skipet og plassere det i et museum. Da hadde det gått nærmere 350 år. Alt ved dette skipet var magisk, i formen, i høyden og den overdådige utsmykningen av forgylte skulpturer. De mange kanonene og den dominerende skipskroppen med master og rigg var som skapt for en ferd i storm og krig.

Da skipet gikk til bunns i 1628, var kong Gustav 2 Adolf langt unna sjøsettingen av skipet. Han befant seg i Tyskland og førte krig mot Det tysk-romerske riket. Det vil si den katolske ligas kamp mot protestanter og andre kristne avvikere. I 1630 kom Sverige med i denne krigen (tredveårskrigen). Det var en blodig og brutal krig som kongen førte med stor dyktighet, men i 1632, under slaget ved Lützen, fikk Gustav 2 Adolf sitt banesår og døde.

Foto: Document.no

Allerede som barn utmerket Gustav 2 Adolf seg med sine evner, interesser og sin dristighet. I en alder av 6 år fartet han rundt i Bottenviken, sommer som vinter, og utfordret sjølivets farer. Han ble introdusert for Riksdagen allerede som åtteåring, og i tolvårsalderen fikk han i oppdrag å forhandle med utenlandske diplomater. Gustav 2 Adolf ble stadig mer involvert i offentlige og statlige gjøremål, heri inkludert militærstrategiske problemstillinger og krigshistoriske vurderinger.

Vasaskipets krigsmassive utstråling er tenkt og utformet som et havgående stridsfartøy, men markerer også kongemaktens styrke og vilje til erobringer. Her er det interessant å merke seg baugsprydet, eller den løveformede gallionsfiguren som pryder skipets baug. Løve-symbolet var viktig i den kongelige ikonografien, for den markerte et annet krigs-politisk standpunkt enn katolikkenes bruk av ørnen. Det rimer også med at Gustav 2 Adolfs kallenavn var «Løven fra Norden».

Vasaskipet kom aldri i maritim funksjon, det lå på havbunnen i over 300 år, men gjenoppstod i 1961 som et kulturhistorisk og mytisk objekt det ikke finnes maken til. Gjenoppstandelsen tok sin tid, skipet måtte finne seg selv i en ny funksjon, ikke som et spøkelsesskip, men som en magisk fortelling om et tidløst kunstverk. Jeg har vært mange steder i verden og studert gammel og ny kunst, her står Vasaskipet i en særstilling. Skipet minner meg mest om Panteons sublime romstruktur hva utstråling angår. Vi merker umiddelbart et pust av evighet.

Foto: Document.no