James Stove Lorentzen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Ifølge en melding fra Byråd for byutvikling i Oslo ser det nå lyst ut for hovedstadens fremtidige utseende. Nå skal all ny bebyggelse veies på en arkitektonisk gullvekt. Det vil si vurderes etter en estetisk målestokk som fremhever kvalitet i alt fra småhus til skyskrapere. «Jeg mener vi trenger en mer konkret arkitektur­politikk som fokuserer på den estetiske utformingen av bygg», sier James Stove Lorentzen, Byråd for byutvikling i Oslo.

«Jeg har derfor bedt Plan- og bygnings­etaten om å sette i gang et arbeid for å lage en ny veileder for arkitektur som er spisset mot arkitektoniske kvaliteter», utdyper byråden. Ifølge nevnte melding skal den nye veilederen også «legge føringer for den fysiske utformingen av byens bygninger og bidra til at det foretas gode estetiske valg og prioriteringer». Det høres ut som en aprilspøk, eller at det er kommunevalg rett rundt hjørnet.

På den annen side er tiden overmoden for at hovedstadens grådige utbyggere blir holdt i ørene og tvunget til å tenke by-forskjønning. Hva estetikk angår er Oslo et kaos av stygge høyblokker og malplassert arkitektur. Det har ikke manglet på byutvikling, men den har vært uten overordnet styring om visuelle kvaliteter og arkitektonisk skjønnhet. I byrådens forslag til veileder betyr det at også byen som helhet må planlegges ut fra estetiske vurderinger.

Det er et dristig utspill fra byråden, men sikkert oppmuntrende for Arkitektur­opprøret som har drevet et omfattende opplysnings­arbeid for at utbyggere og politikere skal ta mer hensyn til by-utformingen og innbyggernes behov for et triveligere livsmiljø. At estetikken nå er løftet opp på et så høyt administrativt og politisk nivå betyr at byutviklingen kan bevege seg mot en mer human og vakker arkitektur i hovedstaden.

Nå er det ikke bare landets hovedstad som trenger en estetisk oppgradering. I mindre kommuner aner man ikke hva estetikk og vakker bebyggelse er for noe. Det fikk jeg selv merke i lokal­politikken for noen år siden, da jeg ble spurt om å sitte i et utvalg som skulle oppdatere retnings­regler for god byggeskikk i kommunen. Vi laget en grei og steds­tilpasset veileder som ingen brydde seg om, bortsett fra en bøs Frp-er: Dette er jo bare søppel.

Problemet med småkommuner er at nye bygge­prosjekter stort sett blir tatt hånd om av politikere og utbyggere. Selv om kommunens arealplan har en egen estetikk­paragraf og Plan- og bygnings­lovens §29-2 krever «gode visuelle kvaliteter» i et tiltak, ender som regel estetisk tvilsomme bygge­søknader med et positivt vedtak. Når byråden for byutvikling i Oslo kommune nå vil sette estetikk og kvalitet i arkitekturen på dagsorden, lyder det også forlokkende for det øvrige Kommune-Norge.

På det punkt bør det nå skapes et faglig fellesskap med særlig ansvar for den estetiske utformingen av landets kommuner. Straks hans «veileder i arkitektur» er ferdig utformet, bør byråden i Oslo sende den videre til alle landets kommuner. Det kunne føre til en lands­omfattende bevisst­gjøring om forskjønning av lokale miljøer, samt en bedre kvalitets­vurdering av tvilsomme utbyggings­prosjekter.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.