I sommer skrev jeg om Nidarosdomen og den kunstneriske konkurransen som pågår for å skaffe nye dører til kirkens gotisk stilrene vestfront. Konkurransen var åpen for dagens kunstnere som sto fritt til å utforme dører og portaler ut fra egen kreativitet, skjønt juryen ville legge vekt på «originalitet, sammenheng med omgivelsene og gjennomførbarhet». Her stilles det ingen krav om stilistisk omtanke, eller tilpasning. Nidarosdomen er jo en gotisk praktkirke, bygget i tiden mellom 1150 og 1300.
Hva betyr juryens vektlegging av «originalitet» og «sammenheng med omgivelsene» i denne konkurransen? Nidarosdomens gotiske egenart nevnes overhodet ikke, hvilket burde være juryens mest grunnleggende krav for at et konkurranseforslag skulle kunne få gjennomslag. Hvordan juryen har kommet frem til at bare 3 av de opprinnelig 11 konkurrerende kunstnerne var gode nok til å videreutvikle sine forslag, får vi ingen informasjon om. Juryen gir ingen begrunnelse for sine vurderinger. Den bare bekjentgjør hvilke kunstnere som går videre i konkurransen.
Dette er uvanlig i kunstneriske konkurranser av stor offentlig betydning. Ja, så uvanlig at jeg ringte Marie Louise Anker, som er direktør for kulturminneforvaltning ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). Hun er også prosjektleder for de nye dørene og fornøyd med juryens beslutning. Vi hadde en ganske kort samtale, for hun skjønte ikke min problemstilling om at juryen også må publisere sin faglige vurdering av de valgte kunstnerne. Her henviste jeg til den kunstneriske utsmykkingen av Regjeringskvartalet i Oslo, der juryen ved hvert trinn i konkurransen ikke bare publiserte hvilke kunstnere som gikk videre, den ga samtidig også en faglig vurdering av de valgte forslagene.
Når man vet at Nidarosdomen er totalfredet, bør ethvert forslag til endring av tidskarakter og stil ikke bare vurderes i lukkede møter, men også at den kunstfaglige begrunnelsen blir publisert i det offentlige rom. Jeg har sett alle de 11 forslagene, som juryen nå har redusert til 3. Etter min faglige vurdering har bare ett av dem potensiale til å bearbeides videre. Det er laget av den danske kunstneren Fredrik Tydén som har tatt tematisk utgangspunkt i myten om syndefallet. Verkets utforming på forsiden er basert på smijerns-ornamentikk, mens dørenes innside vil bestå av dekorativt utskåret eik.
Grunnen til at det ble igangsatt en kunstnerisk konkurranse skyldtes at finansieringen av dørene var basert på en privat donasjon. I vilkåret for denne pengegaven ønsker giverne at det arrangeres en kunstnerisk konkurranse om utforming og at dørene skal produseres i Bygghytta ved Nidarosdomen. Uten en slik kunstnerisk konkurranse blir det heller ingen nye dører. Det innebærer at juryens respekt for kirkens gotiske egenart må tilpasse seg givernes behov for egenmarkering. Det vil si dører formgitt av samtidskunstnere.
Det koster sikkert ikke all verden å få finansiert nye dører til Nidarosdomens vestfront, og spesielt ikke om man dropper utgiftene til en kunstnerisk konkurranse. Juryen burde heller dra i gang en kronerulling blant Trondhjems innbyggere, landets kirkegjengere og andre med mer kulturell kapital enn penger på bok. Nå finnes det hundrevis av gotiske kirker og katedraler rundt omkring i Europa, så det mangler ikke på autentiske forbilder og studiemateriale til nye dører i Nidarosdomen. Det er greit å motta private donasjoner, men i dette tilfellet burde ikke juryen ha akseptert gavens bindende vilkår.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.