En vindturbin kan sees bak et solcelle­panel utenfor Treuen­brietzen i Brandenm­burg den 28. september 2022. Foto: Michael Sohn / AP / NTB.

I Tyskland vil regjeringen legge opp til at industrien reduserer produksjonen når det er lite vind- og solkraft i strøm­nettet, og tilby redusert nettleie når det er mye «grønn strøm».

Det går frem av planer fra regjeringens side om å omstrukturere det tyske strøm­markedet, skriver Die Welts næringslivs­redaktør Daniel Wetzel. Ifølge den tyske avisen må industrien bli en «fleksibel» strøm­forbruker for ikke å sette den fremtidige forsynings­sikker­het­en i fare.

Planene, som er på høring frem til 18. september, skaper bekymring hos tysk industri, og i et brev til Tysklands økonomi­minister Robert Habeck og det tyske energi­tilsynet Bundes­netz­agenturs toppsjef Klaus Müller advarer representanter for nærings­livet om farene ved en uforutsigbar strøm­forsyning, som de mener sender et ødeleggende signal for industrien.

– Planene oppfattes som en erklæring om at det i et system med ustabil strøm­produksjon med vind- og solkraft ikke alltid er nok strøm til å dekke etter­spørselen, heter det i brevet.

Dette er faktisk en 180-graders snu­operasjon i forhold til det tidligere insentiv­systemet. Siden 2005 har store bedrifter fått rabatt på nettleien hvis de bruker store mengder strøm kontinuerlig i minst 7000 timer per år.

For 20 år siden ble en slik kontinuerlig nedgang ansett som «nyttig for nettet» og stabiliserende for forsynings­systemet på grunn av den gode forut­sigbar­heten.

Siden den gang har bedrifter blitt belønnet med «grunn­last­privilegiet» for et jevnt strømforbruk gjennom hele året: De får en høy rabatt på 80 prosent i gjennom­snitt på nettleien som skal betales. Rundt 400 store industri­kunder nyter for tiden godt av denne rabatten.

Men i fremtiden er det altså fleksibilitet og ikke forut­sigbar­het som skal belønnes. Noe annet ville skape problemer for forsynings­sikker­het­en.

Dette er et paradigme­skifte: Tidligere ble kraft­verks­kapasitet­en planlagt slik at den til enhver tid kunne dekke etter­spørselen fra private og industrielle strøm­forbrukere. I dag må strøm­forbrukerne planlegge slik at de kan takle det varierende tilbudet fra vind- og solkraft­produsenter.

I henhold til regjeringens planer må industrien redusere grunnlasten med 13,6 gigawatt (GW) i tiden frem til 2031 for å trygge forsynings­sikker­het­en, opplyser Wetzel. Ett vanlig kullkraftverk leverer omlag én GW.

Spørsmålet er hvordan dette vil slå ut i praksis.

Men kan industrien i det hele tatt skru opp og ned produksjonen i denne skalaen avhengig av været? Et fryselager kan for eksempel midlertidig bruke billig, grønn strøm til å senke temperaturen med ytterligere ti grader.

Hvis grønn strøm blir knapp og dyr igjen, kan kjøle­aggregat­ene slås av igjen en stund for å spare strøm og penger. En vinn-vinn-situasjon for strøm­forbrukere og nett­selskaper.

Slike metoder vil imidlertid ikke fungere for alle. Mange bedrifter har prosesser som krever at de produserer kontinuerlig.

Det er det mange eksempler på i industrien. I tyske kjemiparker kan for eksempel forsynings­kjedene bryte sammen – med vidt­rekkende konsekvenser. Dette skyldes at bedriftene der produserer i et nettverk: Biproduktet fra én bedrift fungerer som råstoff for den neste.

Situasjonen er den samme i metall­industrien. «Hittil har fabrikkene våre jobbet 24/7, det vil si døgnet rundt hver dag, og det er det en god grunn til», sier Volker Backs, administrerende direktør for aluminium­konsernet Speira i Greven­broich: «Det er den eneste måten vi kan holde oss inter­nasjonalt konkurranse­dyktige på med enhets­kostnadene våre.»

Ifølge CDUs økonomiske råd vil det være et ødeleggende signal for Tyskland som industriland hvis produksjon døgnet rundt kun vil bli mulig til en ekstremt høy kostnad, skriver Die Welt.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.