Taylor Swift er en velkjent støttespiller for LGBTQ-mafiaen, men sier at hun selv er heteroseksuell. Dette er ikke nok for aktivistene, som spekulerer om hennes seksuelle preferanser.

Anna Marks er en av mange redaktører i New York Times, og viser hvor viktig det er for woke-mediene at så mange som mulig representerer en seksualitet som ikke vil videreføre menneskeheten. Er det en dyp og klimapreget menneskefiendtlighet som ligger under? Man undres.

Swift er jo «liberal» og Demokrat på sin hals, og politisk korrekt til fingerspissene. Derfor elskes hun av amerikansk media. Swift er i tillegg en svært talentfull artist, uansett om man liker musikken hennes eller ikke.

Hun fremfører en slags blanding av popmusikk som er inspirert av amerikansk country- og folk musikk. Så er det selvsagt mange som finner henne attraktiv. Hun jobber hardt og leverer varene under sine utallige konserter.

Men selv om hun støtter LGBTQ-ideologien, er hun etter eget sigende heteroseksuell. Dette kan ikke woke-mediene akseptere.

– Det ser ut til å ikke være noen grenser som noen journalister ikke vil krysse når de skriver om Taylor, uavhengig av hvor invasivt, usant og upassende det er, sier en kilde ifølge The Times.

Kilden mener journalistene skjuler seg under at de spekulerer på kommentarplass. Det burde være forståelig for de fleste at man selvsagt kan uttrykke sine meninger i kommentarer, men man kan ikke levere rene løgner.

I sin artikkel antyder Marks at Swift «slipper hårnåler», kodede referanser designet for å indikere at noen er homofil. Alle signaler fra Swift tolkes i samme retning.

Sometimes, Ms Swift communicates through explicit sartorial choices — hair the colours of the bisexual pride flag, or a recurring motif of rainbow dresses. She frequently depicts herself as trapped in glass closets or, well, in regular closets.

Regnbuefargene er jo haute couture i dag, selv maskuline fotballspillere vaser rundt med disse fargene for å bli godkjent av mediene. Helt til Saudi-Arabia vifter med noen milliarder, selvsagt.

Jeg har heller aldri sett noen anklage Eminem for å være queer, selv om han har en superhit som faktisk heter Cleanin’ Out My Closet.

Marks hevder også at måten Swifts danser på under hennes Eras Tour kan sees på som en hyllest til den lesbiske artisten Loie Fuller, og at hun hadde referert til The Ladder, en tidlig lesbisk publikasjon i USA.

Alle de symbolske handlingene til Swift kan isolert sett anses som rene tilfeldigheter, innrømmer Marks. Men samlet er det et tydelig symbol på at Swift er «en av oss».

Nå ønsker ikke jeg å spekulere i Marks’ seksuelle preferanser, men den siste setningen gir jo en viss indikasjon. Mens Swift dater en mann, NFL-spilleren  Travis Kelce.

Riktignok har hun mange kvinnelige venner. Men undertegnede, som foretrekker å se fotball sammen med andre menn, er ikke motivert av seksuell tiltrekning.

Nå går PR-avdelingen til Swift til motangrep.

– På grunn av hennes enorme suksess er det i dette øyeblikket et Taylor-formet hull i folks etikk, sier en kilde til CNN.

Kilden hevder videre at en slik artikkel ikke ville ha blitt skrevet om Shawn Mendes eller noen mannlige artister med omdiskutert seksualitet blant fans.

Så selv kilden fra Swifts PR-agentur benytter seg av kjønnsideologi i sitt forsvar av superstjernen. Personlig blir jeg irritert over denne endeløse fokuseringen på noe så privat som seksuelle preferanser. Who cares?

Selv om jeg ikke støtter Swifts politiske holdninger, så er det vanskelig å ikke la seg imponere av hva hun har fått til. Hun viste allerede som 13-14-åring en sterk tro på seg selv og sine evner, hun lager musikken sin selv og takket den gangen nei til gigantkontrakter da ingen visste hvem hun var.

Hun jobber hardt og svikter aldri sine fans. Hun trener som en toppidrettsutøver, og har aldri vært rammet av gigantiske skandaler, slik de fleste andre amerikanske superstjerner har for vane å rote seg bort i.

Fortsatt er hun kun 34 år gammel. Men hennes suksess betyr ingenting for woke journalister som Marks, hvis hun ikke oppfyller det viktigste målet, som er å være «skeiv».

«Skeiv» er et ord jeg egentlig aldri bruker, men her må jeg oversette Marks ord queer, så jeg har ikke noe valg.

Nedenfor kan du se hvordan Swift fremstilte seg selv som ung jente. Ikke mye queerness å spore i denne videoen. Litt guttejenteaktig, kanskje? Vel, personlig er dette noe jeg alltid har satt pris på.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.