Kobie Nel, «Advice of Ancestors» (2022). Installasjon. Polyuretan, glass, fossiler, meteoritt, aluminium og pengesedler Variable dimensjoner. Foto: Vegard Kleven / NBK.
Årets Høstutstilling endrer fullstendig bildet av en kunstmønstring som vekter kvalitet og maleriske verdier. Det var ikke annet å vente siden Høstutstillingen de siste årene i stadig større omfang har blitt et visningssted for kunstneriske amatører, svermeriske Photoshop-fantaster, performance-hekta narsissister og videotullinger. Denne utviklingen bort fra det kunstneriske er i år særlig iøynefallende. Det finnes bare tre malerier på hele mønstringen. Bare tre malerier på hele Høstutstillingen! Som har vært norske kunstneres flaggskip i snart hundre år.
Om vi betrakter denne kunstinstitusjonen i et tilbakeblikk, med alle sine mønstringer av profesjonelle kunstnere innen maleri, skulptur, tegninger og grafikk, så markerer årets Høstutstilling seg nærmest som en skraphaug av feilslått/ubegavet kreativitet. Disse objektene har jo ikke noe på en kunstmønstring å gjøre. Jeg ser jo at flere av fotografiene er preget av visuelle kvaliteter, men de mangler den maleriske og håndverksmessige dimensjonen som ligger til grunn for en kunstnerisk egenart og kanon.
Etter mitt skjønn burde fotografene lage sin egen Høstutstilling og ikke snylte på en kunsttradisjon som de aldri kommer på innsiden av. Med tanke på at det bare er 3 malerier på Høstutstillingen og resten bare er kunstneriske minusvarianter, kan ikke denne årlige mønstringen kalles en seriøs kunstutstilling. Hva har vel vegginstallasjonen «Advice of Ancestors» av Kobi Nel å gjøre på en kunstutstilling? Selv om de rosa flakene i overflaten har spor etter avtrykk fra små gjenstander, er den visuelle virkningen minimal dermed også kunstnerisk tom. Hva forfedrene har med dette objektet å gjøre finner vi bare i produsentens hode.
Det eneste iøynefallende ved denne installasjonen er bortkastet veggplass, men denne traurige skjebnen deler Kobi Nel med de fleste andre utstillere. I det hele tatt vrimler det av påfunn som henger på vegg eller opptar gulvplass. De er ikke en gang morsomme eller tankevekkende. Når man står foran et vraket bilpanser til en Tesla, der «kunstneren» har laget noen riper i lakken, så jobber hjernen på høygir for å finne en mening. Kanskje har Ingeborg Annie Lindahl, som er kreditert gjenstanden, kollidert med angjeldende objekt, eller at hun prøver å si noe politisk. Tittelen «Is this it» sier alt og ingenting.
Ingeborg Annie Lindahl, «Is this it» (2022). Ristning i lakken på en vraket Tesla 145 x 156 cm. Foto: Vegard Kleven / NBK.
Når man beveger seg rundt i lokalene er blikket stadig i bevegelse, men stopper opp ved ting som ber om oppmerksomhet. Verena Winkelmann har tematisert denne prosessen av flakkende øyne og laget en bokskulptur som synliggjør prosessen. Tittelen «Blafrende øyne» er treffende, i den forstand at skulpturen består av en samling boksider som viser oss statiske foto av øyne i ulike posisjoner. Selve blafringen oppstår når boksidene blir beveget. Et kjent opplegg fra barnehager, men med helt andre hensikter og ambisjoner.
Verena Winkelmann, «Blafreøyne» (2023). Bokskulptur på vegg Fotografi og vifte 16,5 x 45 cm. Foto: Vegard Kleven / NBK.
Det som slår meg ved mange av de utstilte objektene er fraværet av profesjonelt håndverk. Flere av dem er uferdige eller klønete utformet, som om det skulle hefte noe artistisk ved en sjuskete gjenstand. Men det er forskjell på antydninger og dårlig håndverk. Heldigvis var det to profesjonelle verker på utstillingen som umiddelbart ga uttelling hva angikk kunstnerisk utstråling og beåndet formgiving. Det ene var Odd Nerdrums maleri «Redemption» og Lars Ellings mer moderne skildring av et stemningsladet interiør med den poetiske tittelen «Porten til stillhetens skog».
Lars Elling, «Porten til stillhetens skog» (2023). Eggoljetempera på lerret 170 x 150 cm. Foto: Vegard Kleven / NBK.
Men de to profesjonelle malerne makter ikke å løfte årets Høstutstilling ut av amatørisme og faglig selvskading. Det finnes jo ikke et fnugg igjen av tradisjonsbevissthet og kvalitetskrav i juryens normative håndtering av innsendte arbeider. Dagens Høstutstilling speiler bare tidsånden, der normløshetens tyranni gir spillerom for alskens dårskap. Alle er fødte kunstnere og har krav på å bli dyrket og finansiert som genier.
Høstutstillingen 2023:
Kunstnernes Hus. Varer fra 9/9 til 15/10 – 2023
