Når skjenkekontrollen vurderer kunst

Maleri av Tommy Syversbråten

Tommy Syversbråten er en profesjonell billedkunstner med en sylskarp presisjon i sine realistiske motiver. Ofte krydrer han virkeligheten med litt humor og surrealisme, mens klarheten i den naturgitte atmosfæren er et gjennomgående særtrekk. For tiden stiller han ut malerier på Arti kafe i Hemsedal der motivene kretser om lekre flasker og ditto drikkeglass, gjerne plassert i et landskap med fjell og snø, eller som rene portrettstudier.

Det er ikke mye i disse bildene som vitner om alkoholreklame eller drikkfeldighet, snarere tvert imot. Dessuten er maleriene så stilrent formgitt og forskjønnet at de tematisk fremstår som selvstendige kunstverk. Allikevel har skjenkekontrollen i kommunen kommet til den konklusjon at disse bildene ikke er kunst, men ulovlig alkoholreklame. Saken er dermed innberettet til kommunen for videre vurdering. For øvrig hadde skjenkekontrollen ingen merknader til kafeens alkoholservering.

Ulovlig reklame i kunsten er ikke uvanlig, særlig om verket befinner seg i en høy prisklasse og på et internasjonalt nivå. I Astrup Fearnley Museets utstilling på Tjuvholmen finner vi for tiden et verk av Jeff Koons som består av en lysreklame for Merit sigaretter. Gjenstanden er intet annet enn et stykke ren tobakksreklame, noe som er forbudt i Norge, men tydeligvis ikke innenfor museets kunstdefinerende vegger. Tobakkskontrollen har ennå ikke våget å opponere mot kunstsamlerens smak og dømmekraft på kunstens område. For øvrig er vel også selve sigarett-reklamen et brudd mot produsentens opphavsrett.

Siden Tommy Syversbråten var tilstede ved denne skjenkekontrollen tillot han seg å nevne at kunsten kanskje sto fritt i forhold til sensur. Nei, det er opp til øyet som ser å avgjøre om det er kunst eller ikke, fikk han høre, som om kunstneren selv ikke hadde de rette øyne å se med. I denne sammenheng var vel ikke kunstnerens øye særlig relevant. Skjenkekontrolløren mente vel bare at alkoholaspektet var mer utslagsgivende enn estetikken og at den problematikken måtte drøftes på et høyere kommunalt nivå.

Kloke ord fra en skjenkekontrollør som trolig ved flere anledninger har måttet teste både flaskefor og flaskeformer som av den grunn kanskje ikke hadde et uhildet blikk. Vi vet jo at alkoholens edle dråper lett kan påvirke øyet som ser. I dette tilfellet har skjenkekontrolløren sett mer enn det øyet har formidlet, men hvorfor vet jeg ikke.. Maleriene i seg selv er jo ikke alkoholholdige, heller ikke bilder av vakre flasker og glass. Her handler det om en visuell skjønnhet, upåvirket av promiller og reklameverdi, men inspirert av et skapende blikk.

Her kommer man ikke til bunns i saken bare med ett øye som ser. Man må også føle seg frem og bruke vettet. I denne saken stoler jeg mer på kunstneren enn skjenkekontrollørene, både når det gjelder syn og vett. For å fastslå hva som er kunst må man selvsagt kunne se. Det er en nødvendig betingelse, men langt fra tilstrekkelig. Det finnes også andre evner aktivert i synsprosessen som umiddelbart fanger opp den visuelle fylden. Et kunstfaglig faktum som i dag sjelden blir registrert og vurdert.

Selv ikke engang dagens kritikere og kunstsakkyndige har blikk for denne sanselige fylden. Alt handler om «øyet som ser» når kunsten blir omtalt og vurdert. Uttrykket er blitt så populært og intetsigende at alle og enhver kan oppleve kunsten ut fra eget øye. I fjor opprettet endog Morgenbladet en ukentlig kunstspalte med tittelen «Øyet som ser», «hvis mål er å skildre nyhetsbilder med et kunstblikk – og kunstbilder med et nyhetsblikk». Spalten skal også få folk til å tenke over bilder de ser, men hvorfor skal de tenke når øyet bare ser og avgjør hva som er kunst.

Her er premissene klare: skjenkekontrolløren trenger ikke å tenke når øyet allerede har sett hva som ikke er kunst. Øyet som ser nærmer seg her det alt-skuende og allvitende blikk, i metafysisk forstand kalles det Guds øye som ser og forstår alt. Jobber man som skjenkekontrollør for høyere makter i kommunen må selvsagt kunstneren bøye seg for etatens allvitende blikk. Det er naturligvis et surt øye som her har avsagt dom, men neppe noe som vil sverte kunstnerens rulleblad. I den kontroversen vil nok Tommy Syversbråten få de fleste bonuspoengene på kunstens rangstige.