Aktivister fra Last Generation i Østerrike har tilgriset et maleri av Gustav Klimt i Leopold Museum i Wien den 15. november 2022. Foto: Letzte Generation Oesterreich / AP / NTB.

I fjor fikk klimaaktivistene mye oppmerksomhet i mediene. De hadde klekket ut en ny og mer effektiv metode for å få pressefolk ned fra barkrakken og inn i museene. Det dreide seg ikke om å vise malerier av verdens undergang, slike bilder var nok godt bevart i magasinene, men å påpeke hvor sårbar kunsten kunne være i endendetid. Det var ment bokstavelig, for aktivistene var ikke i museene for å prise kunsten, men å grise den til. De plukket ut et berømt kunstverk som raskt ble smurt inn med et eller annet klebrig materiale, før de ble stanset og kastet i kasjotten.

Aksjonsformen var oppsiktsvekkende og effektiv. På kort tid fikk flere berømte kunstmuseer i den vestlige verden besøk av klimaaktivister som vil redde kloden med hærverk på kunst. Budskapet var kort og klart: «stopp produksjonen av olje og gass». Jevnlig kom det meldinger fra museer som hadde fått et av sine mesterverker tilgriset. Aksjonene var tydeligvis samordnet, men effekten av budskapet ga liten tilslutning og sympati. Folk flest var forarget og fagfolk mest fortørnet over metoden.

I sistnevnte kategori, den museumsansatte ledelsen, har aksjonistenes kunsthærverk fått fagekspertene til å tenke mer klimakreativt. For kort tid siden åpnet derfor Leopold Museum i Wien en uvanlig utstilling viet alvoret i den globale klimatrusselen. Det var for øvrig i dette museet at aksjonistene klinte klebrig olje på et berømt maleri av Gustav Klimt. Maleriet ble selvsagt renset og restaurert, men museumsledelsen følte allikevel at den måtte kreditere aksjonistene for deres moralske og uselviske engasjement på vegne av en undergangstruet klode.

Foto: Andreas Jakwerth / Leopold Museum.

Leopold-museets nye utstilling har derfor tatt et kuratorisk grep som på en fiffig og forskrudd måte reflekterer den globale klimatrusselen. Klimaforskere har nemlig funnet ut det landskapet kunstnerne viser i sine malerier er utsatt for en farefull temperaturstigning, noe museet har valgt å synliggjøre ved å henge maleriene skjevt. Helningsgraden i bildene samsvarer med det temperaturestimatet som klimaforskerne har angitt. På den måten synliggjør museet alvoret i den globale oppvarmingen, ikke ved å støtte hærverk, men å vise kunstnerisk solidaritet.

Kunstnerne bak de 15 skakkmonterte bildene fra Leopold-samlingen ville neppe ha godtatt en slik ukonvensjonell kuratering. Nå er de alle døde, så museet mener nok det er i sin fulle rett. På den annen side har alle kunstverk et rettsvern, i kraft av sin aura og autonomi. I museumssammenheng betyr det at verket har krav på en respektfull behandling. På det punkt har Leopold-museet ikke bare foretatt et radikalt brudd med tradisjonell montering, men i høyere grad begått hærverk mot det enkelte maleris estetiske autonomi.

Foto: Andreas Jakwerth / Leopold Museum.

Dette bisarre utslag av klimagalskap har ikke fått så mye gjennomslag i museumsbransjen. Budskapet er da heller ikke entydig i favør av aksjonistenes protestere. Den skjeve monteringen kan like gjerne være en kritikk av klimahysterikernes syke verdensbilde. Kunstverkene i seg selv skildrer jo ikke verdens skjeve gang. Det er det bare museumsledelsen som gjør, i tråd med tidene globale selvplageri. Det er noe middelaldersk over disse museale botsøvelsene, som den gang holdt djevelen på avstand, mens de i dag har slått seg i lag med ham.

Kjøp Paul Grøtvedts bok!