Like før jul i 2016 fikk Kristiansands innbyggere en gladmelding av de sjeldne. Fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen ønsket å gi bort sin store samling av moderne nordisk kunst til hjembyen og dens beboere. «Man skal gi bort det fineste man har», sa han den gang i en hjertegod retorikk til mediene. Men etter hvert viste det seg at det ikke var en generøs donasjon, bare en evig disposisjonsrett for Sørlandets Kunstmuseum som kunne vise samlingens kunstverk når det måtte passe.

Eierskapet var altså fortsatt på Tangens hender, ikke helt formelt kanskje, for den gavmilde kunstsamleren fikk det overført til AKO Kunststiftelse. En stiftelse til kulturelle formål, men særlig med henblikk på å samle, kjøpe og gjøre nordisk modernistisk kunst tilgjengelig for allmennheten. I det hele tatt å promotere Tangen-samlingen nasjonalt og internasjonalt, samt gi betydelig støtte til byggingen av Silomuseet. For Tangen-samlingen øker stadig i omfang, som om samleren har skjulte Midas-evner. I 2016 ble den anslått til noe over 1000 kunstverker, i 2019 til 2700, mens antallet i 2022 blir oppgitt til 4500.

Det er klart at Silo-prosjektet må ha god plass. Ikke bare Tangen-samlingen skal inn, men også alle verkene til Sørlandets Kunstmuseum, samt en hel rekke andre funksjoner og kunstrelevante aktiviteter. Men det å forvandle de gamle kornsiloene ved havnen til et oppgradert og effektivt kunstmuseum har vist seg å ikke være helt enkelt. Bygge-kostnader og driftsutgifter har ikke vært realistiske. Den økonomiske styringen har heller ikke vært under faglig kontroll, så krisene står i kø.

For bare noen få dager siden fikk Silomuseet en sur melding fra Finansdepartementet angående søknad om momsfritak på innføring av Tangen-samlingens kunstverker fra utlandet. Både Silomuseet og AKO Kunststiftelse fikk avslag. Momsfritak gjelder primært import av utenlandske kunstverk til museers egne samlinger, slik at de kan utstilles i egne lokaler. Avslaget om momsfritak går her på fravær av eierskap, verkene tilhører jo AKO Kunststiftelse som heller ikke driver utstillingsvirksomhet. Noe som er et nødvendig vilkår for at AKO Kunststiftelse kan få momsfritak for import av Nicolai Tangens egne kunstverk i utlandet.

Det må ha vært en skikkelig kalddusj for Silomuseet og eierne av Tangen-samlingen, men vedtaket i Finansdepartementet vil bli påklaget. Det dreier seg jo om mange millioner i ekstrautgifter om momsen må betales, som vil svekke fremdriften og utsette museumsåpningen. Men Nicolai Tangen vet nok hvordan slike problemer kan løses. Han har gode kontakter i alle miljøer og på alle beslutningsnivåer, så den floken lar seg nok løse med litt nepotistisk diplomati. For nå spøker det både for Silomuseets åpning og den fremtidige markedsføringen av Tangen-samlingen.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!