Tysk økonomi mot stupet, kan ramme hele eurosonen

Den tyske økonomen Marc Friedrich spår en spektakulær krise for tysk økonomi. Årsaken er ifølge ham blant annet at Tyskland fører verdens dummeste energipolitikk. Det finnes løsninger, men disse ignoreres. Resultatet kan bli katastrofalt.

Friedrich har gitt ut seks bøker, men kun én er oversatt til engelsk. Dette var den mest solgte finansboken i 2014. På engelsk har den tittelen The Crash is the Solution: Why the Ultimate Collapse is Coming and How You Can Protect Your Wealth.

Allerede i 2014 spådde Friedrich økonomisk krasj for Tyskland. I 2019 forutså han at tidenes største krise ville komme i 2023, ikke bare økonomisk, men politisk og sosialt. I et dystert innlegg i Focus skriver Friedrich om tysk økonomi.

Kan et land dø? Ja, først dets økonomi, og før eller siden hele landet, fordi økonomien er hjertet i et land. Og når hjertet dør, stopper alt annet også.

Tyskland fremstår som en pasient som er innlagt på legevakten med en rekke tilstander som raskt forverres. Hele landet er en intensivavdeling, skriver han.

For øyeblikket er ikke vårt hjerte dødt, men en rekke symptomer signaliserer at et akutt og alvorlig hjerteinfarkt er nært forestående.

Tyske politikere fremstår overveldet, og representanter fra ulike bransjer uttrykker sin bekymring.

Situasjonen blir mer og mer dramatisk. Du må gni deg i øynene og innse at du ikke er fanget i et mareritt.

Miljøpartiet Die Grünen ber om flere våpen til Ukraina. Energikrisen fører til advarsler om strømbrudd. Bedrifter klager på energiprisen, og det er fare for en avindustrialisering av det som en gang var EUs motor. Det snakkes om varmehaller for at tyskere ikke skal fryse i hjel. Butikker melder om tomme hyller.

Energiprisene rammer husholdningene og knuser økonomien og industrien. Arven etter Merkel er et fattig Tyskland, hvis ikke politikerne endrer politikken raskt.

I økende grad går bedrifter over til å redusere produksjonen for å spare kostnader. Ansatte sendes på korttidsarbeid, og investeringer stoppes. Apropos investeringer: Utenlandske selskaper vil tenke seg om to ganger før de investerer i Tyskland, et høyskatteland med rekordhøye energipriser og tøft byråkrati.

Særlig kraftkrevende industri, eksempelvis produsenter av kjemikalier, glass, papir og metall, er hardt rammet.

Ansatte får redusert arbeidstid, og investeringene stanser opp, særlig fra utenlandske selskaper.

Likeledes vurderer ti prosent av bedriftene allerede å flytte produksjonen til utlandet for å få energikostnadene under kontroll igjen og dermed forbli konkurransedyktige på det globale markedet.

Andre har allerede gitt opp og stengt portene helt eller har måttet begjære seg konkurs. Dessverre vil andre selskaper følge etter dersom situasjonen ikke bedrer seg raskt.

Resesjonen er uunngåelig for den tyske økonomien, skriver Friedrich. Og dette vil bare forverre situasjonen.

Den voldsomme økningen for produsentenes kostnader viser alvoret. Disse steg sist i august med 45,8 prosent, det høyeste nivået siden denne registreringen startet i 1955. Økningen var på hele 7,9 prosent på kun én måned.

Produsentprisene viser alvoret i situasjonen, fordi de alltid har vært sett på som en forløper til inflasjon. For selskapene må velte de økte kostnadene videre over til sluttforbrukeren, ellers står de overfor konkurs. Dette resulterer da i at forbrukere reduserer kjøpeviljen, noe som kan sees i følgende diagram.

Tysk økonomi er snart fullstendig rasert på grunn av hybris, selvtilfredshet og ideologi, skriver Friedrich.

En fullstendig mislykket og forhastet Energiewende
Ideologi i stedet for pragmatisme
Sanksjoner mot en av hovedleverandørene av billige råvarer og energi
Usunn avhengighet av Russland
Et mislykket valutaeksperiment med enorme kostnader – både økonomiske og sosiale

Sanksjonene mot Russland rammer Tyskland langt hardere enn Russland.

Ukraina kan vinne eller tape krigen – Tyskland har allerede tapt den.

Galskapen blir komplett når Tyskland kjøper dyr russisk gass via Kina og India.

Tysklands produktivitet og konkurranseevne nærmer seg stupet. Forsyningssikkerhet, velstand og sosial orden utsettes for fare. Bilindustrien, selve drivkraften bak tysk industri, hadde 11,7 prosent reduksjon i produksjonen i 2021, og ytterligere 2,9 prosent nedgang i første halvår av 2022.

Også fra Storbritannia kommer skremmende advarsler.

Tyske politikere har fortsatt tid til å forhindre plutselig hjertedød. Men det ville kreve mer realisme og mindre ideologi og dogmatisme, skriver Friedrich.

Men han tviler på at dette vil skje. Det er den samme følelsen mange nordmenn har. Dette øker troen på at det faktisk er en ønsket politikk som føres, og resultatet ser ut til å ende i en ren, nesten utenkelig katastrofe, både for tyskerne og oss.

Hvis Tyskland faller, er trolig eurosonen historie. Dette vil i så fall ramme vanlige europeere hardest.

It will be normal citizens who will have to pay the price for these past mistakes. But who will pay the bill if the Eurozone itself collapses, especially if Europe’s leading economy is struggling with its own crises? This is a crucial question that we may soon need to answer.

Friedrich har forslag til de løsningene på problemet som han dessverre forventer at tyske politikere vil ignorere.

Avslutt krigen gjennom diplomati og ikke gjennom våpenforsendelser
La de eksisterende kjernekraftverkene være koblet til nettet og reaktivere kjernekraftverk som er slått av
Vurder bygging av nye kjernekraftverk
Sjekk gassproduksjon og -fracking i Tyskland
Starte kulldrift på nytt
Sett penger i forskning (lagring, hydrogen osv.)
Utvid fornybar energi
Utvid strategisk varelager massivt
Bygg pålitelige energipartnerskap

Friedrich har god grunn til å frykte at hans forslag til løsninger vil bli ignorert. For det har ikke manglet på advarsler. Den tyske riksrevisjonen har slaktet Merkels Energiewende hele tre ganger. Også her i Document har utviklingen i stor grad vært spådd på forhånd. Og Trump advarte om å gjøre seg avhengig av russisk energi allerede i 2018, men ble ledd av.

Min kollega Kent Andersen har skrevet to bøker om hva vi kunne vente oss.

For Norge er løsningen svært enkel: Vi må slutte å importere europeiske strømpriser hit, og kun eksportere strøm når fyllingsgraden i vannmagasinene er sikret.

Så selger vi så mye gass og olje vi kan, og dropper idiotprosjekter som elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker og utbygging av vindkraft.

Samtidig kan statsbudsjettet glatt reduseres med 500 milliarder på et år, slik at det skyhøye skattenivået kan senkes kraftig. Dette vil norske bedrifter tjene på. Norsk industri kan med normale strømpriser bli konkurransedyktig. Det handler bare om politisk vilje.

Da vil i det minste norsk økonomi overleve. Spørsmålet er bare om våre politikere har dette som hovedmål. Det virker virkelig ikke slik. Særlig siden vår klima- og miljøminister Espen Barth Eide har på sin CV at han har vært direktør for World Economic Forum og fremstår som en ivrig tilhenger av The Great Reset.