Hanne Borchgrevink: «Grønt hus», 2012
Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger

Dronning Sonja har i mange år samlet på kunst av norske samtidskunstnere, heri inkludert noen skandinaviske og enkelte av internasjonalt format. Hun har alltid vært kunstinteressert og med tiden tatt steget over i en selvstendig virksomhet som skapende grafiker med flere egne mønstringer. For tiden viser dronningen 100 verker fra sin store kunstsamling på 1600 arbeider. Utstillingsstedet er Dronning Sonjas Kunststall og utstillingen kalles «Åpne Dører».

Nå er det ikke mye ved dette utvalget verker som signaliserer en kongelig smak. Det er vel bare utstillingsstedet, nemlig slottets gamle stallbygning, som knytter an til kongehusets kulturelle tradisjoner og status. Slik sett kunne de utvalgte verkene like gjerne blitt hentet fra Nasjonalmuseets magasiner, som riktignok har kjøpt inn noen mer kontroversielle og dristige kunstverk, men allikevel holdt seg innenfor rammene av en sosialdemokratisk og borgerlig kunstsmak. Nå har jeg skrevet om disse kunstnerne og deres mønstrede verker i mange år så i denne kongelige konteksten har jeg lite å tilføye på verkets nivå.

Første gang jeg møtte en kongelig person var i 1965. Det var ikke hvem som helst, men selveste Kong Olav. Det skjedde i den Store spisesalen på slottet som akkurat da fikk veggdekorasjonene frisket opp og restaurert. Hit kom kongen jevnlig for å ta seg en morgenrøyk og veksle noen ord med undertegnede, en malerlærling i startfasen. «Hva synes du for øvrig om kongehuset», spurte han en morgen. «Nå har jeg ikke sett alle rommene, svarte jeg, men spisesalen her er nok den flotteste og fineste». Kongen smilte og nikket, tente seg en Teddy og takket for praten.

Noen år senere var jeg tilbake på Det kongelige slott, den gang for å plukke ut en rekke malerier som skulle stilles ut i Oslo Kunstforening, der jeg på den tiden var styremedlem. Det var et interessant besøk, som ga oss et fint innblikk i den kongelige residensens kulturelle tradisjoner og stilistiske smak. På en måte ga det også uttrykk for Kongehusets estetiske idealer og preferanser. Selv om det kongelige slott i Oslo ikke har så lange historiske røtter, det ble bygget på midten av 1800-tallet i datidens klassiske stiluttrykk, fikk det en kongelig pondus som var et nytt, nasjonalt kongehus verdig.

Da Dronning Sonja i 1968 gjennom giftermål ble innlemmet i den kongelige familie, fikk Kongehuset et solid innslag av borgerlig smak og kulturforståelse. Hennes kunstinteresse og åpenhet for samtidskunsten preger da også de valg av verker hun innlemmer i sin kunstsamling. Dette er en privat kunstsamling som har lite preg av kongehus og estetiske tradisjoner. Dronningens viktigste ambisjon har vært å samle kunst av høy kvalitet. På det punkt er hun meget treffsikker, men smaken er gjennomført borgerlig og helt i tråd med den sosialdemokratiske kulturforståelsen som i dag dominerer det norske kunstfeltet.

De utstilte bildene er smakfulle, mange av dem også vakre og stemningsfulle. Ja, her er det mye landskap og kunstnerisk innlevelse, i det hele tatt bilder som vil kunne pryde enhver norsk bolig. Jeg savner ingen kunstneriske råtasser i dette utvalget bilder, det ville være stilbrudd, men kanskje et annet utstillingssted. Den gamle stallen i slottsparken med sine små båser og rustikke vegger er ikke akkurat et velegnet sted for pyntelig samtidskunst. Noen synes kanskje det er artistisk med en slik stallarkitektur, det blir liksom så folkelig og lett tilgjengelig, særlig også når utstillingen kalles «Åpne dører».

Sett i forhold til slottsbygningens stilrene trekk og kongelige pondus fremtrer stallbygningens forvandling til kunstgalleri som et lavstatusprosjekt. Det minner meg om juleevangeliet, der jesubarnet ble født i en stall og lagt i en krybbe. Ikke akkurat noe perfekt fødested for verdens frelser, eller berikende kunst, men anskuelig og gledesfylt for de som tror på underet. I det perspektiv kan den gamle stallbygningen i slottsparken fort bli et valfartssted for kunsttrengende borgere. Her har de et mer folkelig utstillingsmiljø, som både tilbyr stueren kunst og lavkirkelig teologi, mens kongehuset vinker i det fjerne.

Leonard Rickhard: «Dialog med stillheten-nymåne», 1999-2000
Foto: Øivind Møller Bakken, De kongelige samlinger

Roald Kyllingstad: «Vinterlandskap», 1996
Foto: Øivind Møller Bakken, De kongelige samlinger

Per Kleiva: «Den vakraste visa», 2007
Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger

Kjell Nupen: uten tittel, 2004
Foto: Øivind Møller Bakken, De kongelige samlinger

Dronning Sonja Kunststall, Oslo:
Dronning Sonjas kunstsamling «Åpne dører»
Varer fra 23/6 til 13/11, 2022

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!