Bach regnes for å være barokkens – og musikkhistoriens – viktigste komponist, men jeg synes av og til han er litt kjedelig. Mange av hans verk er så tette og tunge at jeg mister interessen når jeg hører dem. Noe helt annet er det med Händel. Alt han skrev er majestetisk, klart og lyrisk samtidig, og jeg har aldri hørt et verk av ham som jeg ikke har ønsket å høre igjen. Chaconne for cembalo HWV 435 er blant mine favoritter, og Murray Perahias versjon er uovertruffen.