For andre gang på en uke har Norge slått Sverige i en betydningsfull landskamp i fotball. Fenomenet Erling Braut Haaland avgjorde kampen for Norge.

To mål og en målgivende sendte Sverige ut av kampen om gruppeseieren i Nations League. Skadefryden er vanskelig å holde tilbake, men vi bør være voksne nok til å innrømme at Norge ble tildelt to tvilsomme straffespark, både på Friends Arena sist søndag, og på Ullevål i dag.

Men alt i alt vant Norge begge kampene fortjent, og har nå gruppeseieren i sin hule hånd. Samtidig klatrer vi på FIFA-rangeringen, noe som vil gi oss enklere motstand i kvalifiseringen til neste EM i fotball.

Det var mye å glede seg over, men også noen varseltegn.

Haaland var massiv, med sine bidrag til tre mål. Dessuten scoret han et mål med hodet. Hodespillet er Haalands store svakhet, og det er nesten uforståelig at ingen i miljøet rundt ham har klart å trene ham bedre opp på dette.

Det var også gledelig å se Aleksander Sørloth gjennomføre en god landskamp. Faktisk klarte han for én gangs skyld å treffe målet på en heading, noe som er heller sjeldent fra den kanten.

Selv om hverken Martin Ødegaard eller Sander Berge var helt på topp i dag, så utgjør de en meget solid og ballsikker duo på midtbanen.

Midtstopperparet Østigård og Sandberg virker bunnsolide.

Men det er åpenbare svakheter også. Backene holder ikke mål. Keeperen Nyland har ingenting på dette nivået å gjøre, noe han beviste ved tabben som ga Sverige et lite håp i sluttminuttene.

Mats Møller Dæhli gjorde en grei innsats, og kan bli en viktig spiller fremover, hvis han holder seg skadefri. Kristian Thorstvedt er litt uferdig, men har en herlig innstilling og stort potensiale. Det samme kan man si om Marcus Holmgren Pedersen, selv om han påførte seg selv et idiotisk gult kort i det 84. minutt, da Norge hadde tilnærmet full kontroll på 3-1.

Men uansett: Vi slo svenskene, to ganger på en uke.

En liten anekdote:

I 2018 var jeg i Kroatia under fotball-VM. Sverige spilte mot England i kvartfinalen, jeg og min svoger så kampen på en uterestaurant full av svensker.

Da de oppdaget at det satt to nordmenn der, som faktisk støttet England mot Sverige (selvsagt, dette var før knelingen), så spurte de måpende:

– Hvorfor heier dere på England?

Mitt svar var kort og konsist:

– På grunn av krigen!

Da ble det stille i fjøset. England vant kampen 2-0.

I dag overlot Petter Northug stafettpinnen til Haaland på indre bane, som den personen svenskene mest elsker å hate.

Om det holder mål til å kvalifisere seg til EM er usikkert. Om vi har noe i et EM å gjøre, er tvilsomt.

Men uansett: Haaland er i verdensklasse, og har nå scoret 20 mål på 21 kamper for det norske landslaget.

Det er derfor lov å unne seg en viss optimisme. 24 år utenfor mesterskap er mer enn nok.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto: