Tegnerisk begavelse med konseptuell rebus-retorikk

«Lazarus», 2022

Å se profesjonelt håndverk på kunstens område hører i dag til sjeldenhetene. Enda mer uvanlig er det når slike utøvere formgir sine motiver ut fra den synbare virkeligheten og skaper interessant billedkunst. Det er selvsagt også derfor Sverre Malling er en populær og ettertraktet billedskaper. Han kan sitt fag til fingerspissene og har en tidsriktig tematikk som inneholder både historiske referanser og kritiske kommentarer til samtidens politiske problemstillinger.

Sverre Mallings utstilling nå i Galleri Haaken på Tjuvholmen er ikke stor, bare ti arbeider, men den gir oss et godt innblikk i hans billedskapende profesjonalitet. Særlig gjelder det den store tegningen «Lazarus», som i sin visuelle dramatikk har barokke dimensjoner. Motivet domineres av en halvnaken Lasarus på alle fire der kunstneren har lagt inn en rekke mindre gjenstander med et finurlig betydningsinnhold. Vi ser en kanne frostvæske, en eske piller mot schizofreni og bipolare plager, videoen «Future Kill» og et Scrabble-spill med en bokstavert filmtittel, for bare å nevne noen.

Alle disse ulike objektene skaper et symbolsk rom omkring Lasarus-figuren som ikke akkurat ser ut som han er oppstått fra de døde. Snarere tvert imot. Han minner mer om en utbrent hippie på gravens rand, som i dette barokkmørke billedrommet med alle sine utspekulerte og lite hälsosamme rekvisitter, forbereder seg på et annet helvete. Dette behovet for å «krydre» motivet med symbolske og allegoriske rekvisitter går stadig igjen i Mallings bilder. Det er som å skulle tyde en visuell rebus, ikke ulik det man finner i middelaldermalerier og illuminasjoner fra 1300- og 1400-tallet. Skjønt i denne typen bilder var symbolikken alltid styrt av Bibelen og Den Hellige Ånd.

Motivisk sett er Mallings bruk av slike symbolske rekvisitter mer å forstå som en slags konseptualisering av hans figurative billedstrategi. Det er gjort med stort tegnerisk mesterskap og motivisk innlevelse. Kulltegningen «Mitt lille lam», der lammet ikke akkurat er en liten søt ulldott, men noe i retning av en monster-sau, er også utstyrt med slike symbolske rekvisitter. Her en rosemalt tine med utskårne skjeer, mokkabønner, et nasjonalromantisk postkort, samt forsiden til Bjørn Eidsvågs album «Endelig voksen».

Dette «lille» lammet poserer i et øde fjellandskap der hverken naturen eller sauemonsteret har noe nasjonalromantisk over seg. Motivet peker heller ikke i retning av noen kristen problematikk, snarere tvert imot. Den kunstneriske konsepsjonen er her like gåtefull som i Lasarus-tegningen. Selv om de symbolske ledetrådene er insisterende søker de ikke mot en samstemt visuell ide, de bare antyder noe konseptuelt. Med tanke på at dagens konseptuelle kunstoppfatning har hegemonisk kontroll over kunstfeltet, bør man være forsiktig med den typen figurative imaginasjoner. Man kan fort bli stemplet som reaksjonær og politisk uren, for ikke å si intellektuelt tilbakestående. Men Malling vet nok hva han gjør.