Nerdrum-utstillingen: Dette er ikke skjønnskrift for skolebarn

«Dustlickers»
Foto: Galleri Fineart

Da Odd Nerdrums store maleri «Tre menn i en båt» ble refusert på Høstutstillingen i fjor, ble det liv og røre i mediene. Nå var han sikkert ikke alene om å bli refusert, men Nerdrum var ingen hobbymaler som de fleste refuserte søkere, han er en av landets fremste og mest kjente av dagens billedkunstnere. Maleriet ble heldigvis hengt opp noen dager senere i Galleri Fineart på Tjuvholmen og fikk selvsagt langt mer besøk enn Høstutstillingens offentlig finansierte loppemarked.

Nå er Odd Nerdrum igjen på plass i Galleri Fineart med en større mønstring av malerier. Det er knapt et halvår siden han ble refusert av Høstutstillingens jury, mens han mønstrer nå nærmere 60 arbeider malt de siste 20 årene. Utstillingens tittel «You see we are blind» er også tittelen på et av hans malerier som viser tre blinde menn i et ødslig landskap. Tittelens tema peker altså ut over det konkrete motivet og blir en utfordring til både publikum og samtidskunstens villfarelse.

Utvalget av bilder er denne gang motivisk samstemte og gjennomgående dystopiske, og malt i den samme klassiske figurasjonen og romutformingen som har vært hans kjenningsmerke. Det slår meg at malemåten og stoffligheten her er presset i et mer ekspressivt formuttrykk som fremhever tidsåndens behov for destruksjon, i den forstand at kroppene gradvis går i fysisk oppløsning. Nerdrums undergangsvisjoner om sivilisasjonens endelikt og åndelige forfall synes her å ha nådd et nytt kunstnerisk stadium.

Det er mange tegn på at den vestlige sivilisasjonen med sin humanistiske tenkning og rasjonalitet er under angrep. De fleste fagområder, og spesielt våre kulturelle tradisjoner, blir undergravet og forkastet. Tidsånden tror ikke på noe, hverken sannheten, skjønnheten eller moralen. Identiteten hos det enkelte individ er også gått i oppløsning. Vi ser det mest tydelig på kunstens område der alt er i kaos, og søppel og skrot blir opphøyet til mesterverker og premiert med fete stipendier.

Odd Nerdrum har styrt unna denne pandemien av kulturforfall og åndelig sinnsforvirring. Han ble grundig vaksinert gjennom målrettede studier i den klassiske kunsten fra 1600-tallet som viste at malerisk kvalitet på høyt nivå kunne oppnås. Det sier mye om maleriets status ved dagens kunstakademier her i landet når Kunsthøyskolen i Oslo ikke lenger har en studieretning i maleri. På 70-tallet var maleriavdelingen den største og mest søkte studieretningen ved Kunstakademiet i Oslo.

Det er bare et tidsspørsmål før Odd Nerdrum og en rekke andre figurative kunstnere blir fratatt sin kunstnerstatus (se «Selvportrett som hund»). Nå må studentene lære å forske på sin egen kreativitet og ha en mastergrad i dokumentert kunstpraksis for å bli innlemmet i det institusjonaliserte kunstbyråkratiet. Det er ikke rart at denne typen nyutdannede samtidskunstnere går på tomgang og at en så profesjonell kunstner som Odd Nerdrum må trakasseres og helst fjernes. Nerdrum er jo et strålende eksempel på at den europeiske kunsten og kulturen fortsatt er levende og inspirerende.

Nettopp derfor er Odd Nerdrums kunst viktig. Den skaper historisk kontakt og kontinuitet i en tid hvor fortidsangst og identitetsoppløsning er det eneste åndsinnholdet. Selv i en undergangstid med politiske planer om et grønt helvete på venstreradikale fordelingspremisser, maler Nerdrum menneskenes mentale sammenbrudd og sivilisasjonens undergang. Det er ingen skjønnskrift for skolebarn, men uhyggelige tilstander som kunstneren synliggjør med innlevelse og mesterskap.

Det er ingen «tilbake til naturen»-tilstand i Nerdrums maleriske visjoner. Naturen er død og sivilisasjonen har forsvunnet. Tilbake er bare støv, rare steinformasjoner og et skumringslys som danner handlingsrommet for en menneskeart blottet for Darwinistisk «optimisme». I maleriet «Dust Lickers» er ikke arten menneske i utvikling, den være seg tilfeldig eller målrettet, men avviklet. Her ser vi to nakne, liggende menneskekropper med tungene ute, som om de henter næring på et krypdyrnivå. Det er et ekkelt motiv, for å si det pent, men setter på spissen det livsmiljø og den åndelige tilstand arten menneske befinner seg i når fornuften og sivilisasjonen er dekonstruert til nonsens.

På en paradoksal måte er denne mønstringen av Odd Nerdrum et kunstnerisk lyspunkt, men samtidig også en bekmørk skildring av tidsåndens verdinihilisme og kulturhat. I dette dristige dobbeltløpet er Nerdrums maleriske prosjekt noe helt nytt og kunstnerisk enestående. Motivisk og malerisk er denne omfattende utstillingen ikke bare en prestasjon i seg selv, den er også et ikonologisk tidsdokument det ikke finnes maken til i moderne tid. Hele mønstringen burde vært innkjøpt av Nasjonalmuseet, eller av en pengesterk samler med museumsambisjoner.