27. september 1947 ble Marvin Lee Aday født. Han skiftet senere fornavn til Michael. Men mest kjent er han under artistnavnet Meat Loaf. 20. januar døde han, 74 år gammel.
Han ga ut sitt første album allerede i 1971, men er mest kjent for albunet «Bat Out of Hell» som kom ut i 1977. Albumet har solgt over 43 millioner eksemplarer på verdensbasis og er ett av de mestselgende album i musikkhistorien.
Meat Loaf hadde en teatralsk stil og en kraftfull vokal, og var inspirert av ulike musikkstiler, som musikken til blant andre Richard Wagner, Phil Spector og Bruce Springsteen.
Pompøst, operaaktig, og fabelaktig. Slik beskrives stilen på dette albumet, som omhandler pubertal angst på en parodisk måte.
Her tittellåta.
Fra samme album kom en av mine favoritter, Paradise By The Dashboard Light. Låta handler om ungdom, kjærlighet og klassisk amerikansk bilsex, og bruker humor som et virkemiddel.
Meat Loaf har spilt inn en duett med den norske artisten Marion Ravn. Han har fremført musikken sin live for utallige millioner gjennom en lang karriere. Og han preget min ungdomstid, som fast innslag på de aller fleste voerspiel og fester i ungdommen, eller på platespilleren på gutterommet.
Jeg fikk først vite at Meat Loaf var død rett før gårsdagens TV-sending på Document. Derfor rakk jeg ikke å skrive noen minneord før i dag. For Meat Loaf var en stor artist, som virkelig fortjener noen ord, selv om ordene kommer en dag for sent.
Meat Loaf spilte også i flere filmer, blant annet «The Rocky Horror Picture Show» (1975), «Wayne’s World» (1992) og «Fight Club» (1999).
Jeg vil avslutte med en annen klassiker, fra albumet «Bat Out of Hell II».
Hvil i fred, Meat Loaf.
I’d Do Anything For Love (But I Won’t Do That)