Gjesteskribent Roy gjorde meg oppmerksom på artisten Toby Keith i kommentarfeltet under hans sak om Billy Joel. Denne artisten var ukjent for meg, noen blir faktisk oversett av selv musikknerder som meg selv. Men han bør løftes frem i lyset.

Født i Oklahoma, oppvokst i Arkansas. Spilte amerikansk fotball på high school, var semi-profesjonell en stund, men slo aldri igjennom. Han spilte på lokale barer og jobbet i oljå, som vi sier her i Stavanger. Noen ganger måtte han forlate konsertene fordi han var kalt ut på jobb. Det er en klassisk working class amerikaner vi snakker om her.

Han var inspirert av figurer som outlaw-poeten Merle Haggard (som også sang duett med Willie Nelson), og jålebukken, fyllefanten og legenden Bob Wills. Sistnevnte ble utrolig nok hyllet av selveste Rolling Stones, som sier de lærte låta Bob Wills is Still the King av komponisten Waylon Jennings.

Billy Joel: Vi startet ikke brannen, men vi skal bekjempe den

Toby Keith er på mange måter symbolikken på hvorfor Trump vant hjertene til så mange amerikanere. Keith synger om vanlige folk, alkohol, barer, soldater og slåsskamper, og innrømmer at alderen tynger. Som i den vedmodige men festlige låta As Good As I Once Was.

I ain’t as good as I once was
I got a few years on me now
But there was a time, back in my prime
When I could really lay it down

If you need some love tonight
Then I might have just enough
I ain’t as good as I once was, but I’m as good once
As I ever was

Keith er født i 1961, og har hatt massiv suksess. Han har gitt ut 19 studioalbum. I tillegg har han gitt ut to juleplater og fem samleplater.

Hans far mistet et øye i sin tid som soldat, men heiste det amerikanske flagget i sin backyard hver dag, så lenge han levde. Han kjempet for at barna og familien kunne sove trygt om natten.

Keith’s første hit var Should’ve Been a Cowboy. Men det store gjennombruddet kom i 1999, med låta How Do You Like Me Now?! fra albumet med samme navn. Den ble den mest populære countrylåta i 2000, og toppet Billboard Country-listen.

Nostalgi og tapt kjærlighet er temaet. For som kjent er uforløst kjærlighet den eneste kjærligheten som varer evig.

Men det er Keith som ler sist.

When I took off to Tennessee
I heard that you made fun of me
Never imagined I’d make it this far

Then you married into the money girl
Ain’t it a cruel and funny world?
He took your dreams, and he tore them apart

He never comes home, and you’re always alone
And your kids hear you cry down the hall

Alarm clock starts ringin’ who could that be singin’
It’s me baby, with your wake up call
How do you like me now?

Hans hyllest til den amerikanske soldaten er vakker og rørende. Toby Keith hadde nok vært en bedre general enn de ubrukelige folkene som okkuperer Pentagon nå, og fokuserer på gender-rådgivning og white rage.

For Keith har omsorg for de nederste, de ynkelige, men også for de virkelige heltene, som setter livet på spill for et land som behandler dem med avsky.

Han har til og med hyllet «trailer park»-livet. Jeg tenker på heltene fra 22. juli, de foraktede campingturistene som risikerte livet for å redde ungdommen, mens ledende figurer flyktet fra åstedet med halen mellom beina.

Music’s playing up and down the block
Mostly Christian, blues, country, folk and southern rock
It’s a little piece of paradise way out here in the woods
There’s always something going on down in the trailerhood

Han har skrevet flere låter som hyller amerikanske soldater, som Courtesy Of The Red, White And Blue, se gleden blant de soldatene som er tilstede på konsertene.

My daddy served in the army
Where he lost his right eye but he flew a flag out in our yard
Until the day that he died

He wanted my mother, my brother, my sister and me
To grow up and live happy
In the land of the free

Keith har skrevet en låt om hvor elendig han er i golf, og om at hester bør serveres øl.

Han liker også jenter som drikker øl. Og øl skal drikkes av røde kopper laget av plastikk!

Now, red solo cup is the best receptical
For barbecues, tailgates, fairs, and festivals
And you, sir, do not have a pair of testicals
If you prefer drinkin’ from glass

Hey, red solo cup is cheap and disposable
And in fourteen years, they are decomposable
And unlike my home, they are not foreclosable
Freddy, mac, can kiss my ass

Så har vi låta American Soldier. Teksten forklarer alt.

I don’t do it for the money
There’s bills that I can’t pay
I don’t do it for the glory
I just do it anyway

Providing for our future’s my responsibility
Yeah, I’m real good under pressure
Being all that I can be

Keith har hatt 20 låter på toppen av Billboard, og han har solgt over 40 millioner album.

I januar 2021 ble han tildelt National Medal of Arts av president Donald Trump i en lukket seremoni hvor også bluegrass-legenden Ricky Skaggs ble hedret. At ungdommen fortsatt lytter på slik musikk gir meg håp.

Så Keith fortjener virkelig å snakke om seg selv iblant. Men hans lojalitet til USA er det neppe grunn til å tvile på. Hør bare sangen Made in America. Vi må sloss for friheten, hver dag, hele livet. Every day’s Independence Day!

Låta som Roy gjorde meg oppmerksom på er en ren perle. Det handler om en bar, hvor (nesten) alle mennesker er velkomne, samtidig som alle risikerer noe ved å være tilstede.

Litt som livet, altså. Her snakker vi ekte Texas-humor, en herlig og sjarmerende sang som viser oss en anti-woke innstilling til livet.

Keith selv opptrer bak klassisk hønsenetting, som skal beskytte ham fra alle som misliker musikken hans og viser det ved å kaste tomflasker mot scenen.

We got cowboys
We got truckers
Broken-hearted fools and suckers

And we got hustlers
We got fighters
Early-birds and all-nighters

And the veterans talk about their battle scars
Hmmm, hmmm, hmmm, hmmm, hmmm, I love this bar 

Skål, og god helg!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!