Etter at klassikeren Norsk Rødvin (AKA sekskroners) forsvant fra hyllene i 2014 fikk det meg til å reflektere over at én god samfunnsinnsats som Vinmonopolet har gjort, er å få det norske folk til å bytte ut brennevinslerka med øl og vin. Tallene viser at i 1950 drakk vi ti ganger mer sprit enn vin målt i volum, og man trenger ikke være noen avholdsmoralist for å se at det hadde en ganske så destruktiv virkning på folkehelsa i tillegg til de sosiale ringvirkningene. Etter at brennevinsdjevelen ble byttet ut med mildere saker slapp man å se arbeiderfruer som måtte passe opp mennene sine utenfor fabrikken på lønningsdagen for at de ikke skulle drikke opp ukelønna. I den sammenheng ser jeg at det har blitt mer og mer populært med vinkurs, hvor man liksom skal lære å gjenkjenne og nyte god vin. Mitt syn på saken er at slike kurs er for de viderekomne. For en gjennomsnittig polgjenger holder det lenge å kjenne til grunnreglene.

For det første, det mange gjør feil er å servere rødvin altfor varm og hvitvin altfor kald. Rødvin 16-18 grader og hvitvin 8-12 grader er rett segment. Ikke kjøleskapskald hvit for da dreper man smaken. Fordelen med en passe svalet rødvin er at da demper man sødmen og gir rom for andre smaker å tre frem, noe som har samme effekt med øl og med brennevin. En annen kjent regel er rødvin til kjøtt og hvitvin til fisk, men dette er bare en tommelfingerregel for her fins det unntak, noe som leder oss frem til månedens vin og distrikt, nemlig Beajoulais. I Polets lister er den klassifisert som en burgunder, noe som egentlig er en misforståelse siden Beaujolais-distriktet teknisk sett er en del av Rhône-departmentet. Beajoulais grenser til Bourgougne men er ikke en del av det.

I 1937 skrev den franske forfatteren Gabriel Chevallier en roman om landsbyen Clochemerle i Beaujolais hvor nettopp denne misforståelsen ble påpekt:

Som vin blir det ofte ansett som et rotskudd på burgunderstammen. En ussel kvist, en tarvelig knoll. Det påstås at folk som ikke har vært på våre kanter, gjerne innbiller seg at en Morgon bare er en blek etterligning av en Corton, men det er grov uaktsomhet uten formildende omstendigheter.

Boka er en skildring av det som på norsk gjerne betegnes som en god, gammeldags bygdekrangel etter at byens politiske kaste beslutter å bygge et pissoir, eller på fransk vespasienne, oppkalt etter den romerske keiser Vespasian som fant på den geniale og samfunnsnyttige idé å kreve inn en egen urinskatt, slik at den oppsamlede urinen kunne bli solgt til byens vaskerier og garverier samtidig som dette genererte inntekter til statskassa, derav uttrykket Pecunia non olet – Penger lukter ikke!.

I grove trekk bryter krangelen ut mellom byens sekulære og byens katolsk-konservative, som kulminerer (spoiler warning!) med at pissoaret sprenges i lufta og byen inntas av det militære for å roe gemyttene, men vi får også en finkornet beskrivelse av intriger og klasseskiller som henger igjen fra gamle dager helt fra Pestens tider. Vi får også bevitne en landsbyfest med utskeielser som Statens Edruskapsdirektorat neppe ville bifalt. Det holder å nevne kåringen av Årets Fyllekonge hvis rekord fortsatt er holdt i hevd av en Monsieur Pistachet, som i Det Herrens År 1887 drakk tre hundre og en og tyve glass på fire dager. Hvis regner ut fra at det er vanlig å regne fem glass vin pr flaske skulle det omtrent tilsvare 64 flasker på fire dager, eller 16 flasker i døgnet. Dette anbefales ikke, men vedkommende skrev seg inn i Clochemerles historiske annaler. Hvis man derimot holder seg i det skinnet som det norske Vinmonopolet prøver å holde oss i, kan vi anbefale en Mommessin Beaujolais Villages 2019.

Den er basert på 100% Gamay som brukes nettopp til denne vinen, og dette er overhodet ikke en vin som er god å drikke alene. Da kjennes den som sandpapir som river på tunga der de bittersensitive smaksløkene sitter. Men med fisk på tallerkenen skjer miraklet: En behagelig varme sprer seg og fyller ut med en varm behagelig munnfølelse. Selv testet jeg den til lettsaltet torsk, men både fersk hvitfisk og laks burde være ypperlig. I nøden kan den også nytes med crabsticks eller annen fingermat av fisk eller fiskefarse. En time i kjøleskapet burde gi passe temperering, i tillegg at den varmes raskt i glasset i slike forbudte syndige men herlige sydentider.