Galleriet Standard kansellerer kunstneren Ina Bache-Wiig fra årets gruppeutstilling «Paper Planes». Begrunnelsen var at Bache-Wiig hadde trykket «like» på en video på Facebook.
Magnus Vanebo og redaktør Danby Choi fra kunstmagasinet Subjekt har omtalt saken.
Og så intolerant er altså Eivind Furnesvik, galleristen på Standard, som i kjent identitetspolitisk ordbok-lingo ønsker seg et «trygt sted» (safe space) for kunstnerne som stiller ut der*.
*Unntatt de han ekskluderer for å skape et trygt sted for de andre.
Hvordan har han tenkt å sjekke opp hva alle kunstnerne han har i stallen har likt på Facebook?
Subjekt mener galleriet skyter seg selv i foten, siden han ikke engang ringte Bache-Wiig for å få hennes side av denne ikke-saken.
Gallerist Furnesvik sier han «må gå god for tankegodset (!) til alle kunstnerne som han stiller ut.»
Ina Bache-Wiig ble altså kastet ut av gruppeutstillingen for sitt «dårlige menneskesyn», og dette funderer galleristen i at Ina Bache-Wiig «likte» kjærestens satiriske (og i kjent stil ganske så polemiske) harselas over Pride og andre identitetsbevegelser på Facebook.
Transbevegelsen får stadig økende innpass. Virkemidlene er manglende toleranse, økonomi, politisk press, kansellering og isolering av uønskede mennesker med «dårlig menneskesyn».
Jeg er ingen kunstekspert, men har sansen for det Bache-Wiig leverer. Og man kan jo håpe at Bache-Wiig, som fikk Subjektprisen som årets beste kunstner i 2020, blir vurdert ut fra sin kunst.
Hun sto også på Kapitals liste over Norges mest lovende kunsttalenter.
Allerede da hun startet på sin karriere i 2013 merket hun seg hvor lavt det var under taket i kunstmiljøet.
Da billedkunstner Ina Bache-Wiig (31) begynte kunststudiene på Kunstakademiet i Oslo i 2013, ble hun overrasket over det hun beskriver som «lav takhøyde for ulike meninger».
– Jeg opplevde miljøet som veldig konsensuspreget, og få turte å uttale seg om ting som ikke allerede var opplest og vedtatt, sier hun.
Bache-Wiig understreker i en melding til Document, som også er publisert på Facebook-siden til Kjetil Rolness:
Jeg vil bare oppklare at jeg støtter innlegget til Tommy Johansson. Subjekt har vinklet saken til at jeg «bare» har likt, men som jeg gjorde klart til journalist Geir Bergersen Huse, som skrev den første artikkelen, står jeg inne for selve posten, som er en hard og polemisk kritikk av PRIDE-bevegelsen og del av et kunst- og utstillingsprosjekt jeg selv er med i.
Tittelen er Not Today, Satan! og er nettopp et uttalt anti-woke kunstprosjekt.