Joseph Lange (1751–1831)
Ufullført portrett av Mozart ved klaveret (1789), Mozart-Museum, Salzburg.

Med vidunderbarnet Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) kom et vårvær inn over verden. Hans liv og skaperverk var som foråret selv, mangfoldig og mirakuløst, lunefullt og lekende, seriøst og søkende, alltid vekslende, oftest vakkert. Og vi vanlige godtfolk, vi snarlig glemte, vi synger og danser etter hans pipe, gråter eller ler, rystes eller beroliges. Han fengsler oss og forfører oss og fordreier budskapet sitt så vi nesten ikke vet hva vi selv vi opplever. Men etterpå vandrer vi alltid glade og beriket hver til vårt. Det er det underlige og det vidunderlige.

Vår følges av sommer, og vårblomster dør når sommerblomster spirer. Men hva med Mozart? Var ikke hele det korte livet hans bare én eneste lang og livgivende vår, hvor vårfriske, udødelige musikalske blomster vellet frem – én eneste vår som ikke gikk over i sommer?

I januar 1791 står han foran den våren som han ikke visste skulle bli hans siste. Og nettopp da gir han oss sine to vakre vårsanger – sanger om lykkelig fremtidstro og forventning, om håp, om glede, om naturens skjønnhet, om Guds allmakt og en lovprisning av Ham: Sehnsucht nach dem Frühlinge (Kom mai, du skjønne, milde) og Im Frühlings Anfang (Når våren begynner).

Året før hadde vært mindre bra, men nå spirer ny skaperkraft. Allerede 5. januar daterer han Klaverkonserten i B-dur (KV 595) som har toner som minner om Kom mai i sistesatsen, og 14. januar tre sanger som forleggeren Ignaz Alberti (1760-1794) hadde bestilt til en sangbok for barn: Liedersammlung für Kinder und Kinderfreunde: Frühlingslieder (Sangsamling for barn og barnevenner: Vårsanger). Der finner vi de to sangene våre. Det er visstnok noen usikkerhet om hva som ble komponert først, Kom mai, eller klaverkonsertens tredjesats. Og kanskje hører vi en antydning av sangen allerede i sistesatsen til Divertimento for stryketrio, Ess-dur, KV 563 (1788)?

Wolfgang Amadeus Mozart: Sehnsucht nach dem Frühling – (Komm, lieber Mai) – KWV 596

Teksten er av Christian Adolf Overbeck (1755-1821) som var tysk dikter, jurist og borgermester i Lübeck. Den stammer fra hans sangsamling Fritzchens Lieder (Lille Fritz’s sanger) som ble publisert 1775. Der hadde den fem vers og tittelen Fritzchen an den May (Fra Lille Fritz til mai måned). I denne originale utgaven har imidlertid vinterens plager fått såpass mye plass, at mange folkesangsforskere velger å karakterisere den som en vintersang. Imidlertid blir teksten betydelig endret av Mozart og en bekjent av ham, Daniel Jæger. De to arbeidet mye sammen om tekster.

Med Mozarts tonesetting blir så de fem endrede versene til en nordeuropeisk vårsang. Den passer for barn og voksne overalt hos oss og i alle tidsepoker. Komponisten gir den tittelen Sehnsucht nach dem Frühlinge (Lengsel etter våren). Alle versene har samme musikk. Allerede på 1800-tallet fantes sangen i mange tyske sangbøker, og den var noen steder obligatorisk lærestoff i fjerde klasse. Etter 2. verdenskrig har den vært standardrepertoar i alle tyske folkesangbøker. Antall vers som tas med i noter og fremførelser, varierer fra tre til alle. Jeg har valgt en innspilling med de fire som oftest benyttes.

For begge diktenes vedkommende er oversettelsen lagt nært til den tyske teksten, og godt norsk språk er ikke prioritert. Spørsmål eller kommentarer er velkomne!

Komm, lieber Mai, und mache /../Kom, kjære mai, og gjør
Die Bäume wieder grün, /…………./trærne igjen grønne,
Und laß mir an dem Bache /……../og la for meg ved bekken
Die kleinen Veilchen blühn! /……/de små fiolene blomstre!
Wie möcht ich doch so gerne /…/Hvor ville jeg dog så gjerne
Ein Veilchen wieder sehn, /………/en fiol igjen få se,
Ach, lieber Mai, wie gerne /……../Å, kjære mai, hvor gjerne
Einmal spazieren gehn! ……………/gikk jeg nok en gang på tur!

Zwar Wintertage haben /……………../Rett nok har vinterdager
Wohl auch der Freuden viel; /………/vel også gleder mange;
Man kann im Schnee eins traben /../man kan i sneen trave
Und treibt manch Abendspiel, /……/og spiller spill om kvelden,
Baut Häuserchen von Karten, /……./bygger hus av spillkort,
Spielt Blindekuh und Pfand; /…….…/leker blindebukk og pantelek;
Auch gibt’s wohl Schlittenfahrten /../òg fins det jo sledeturer
Auf’s liebe freie Land. /……………..…../ut i det kjære fri.

Doch wenn die Vöglein singen /………/Men når fuglene synger,
Und wir dann froh und flink /……….…./og vi glade og lette
Auf grünen Rasen springen, /……….…./hopper omkring på gresset,
Das ist ein ander Ding! /………..………../det er noe helt annet!
Jetzt muß mein Steckenpferdchen /../Nå må min kjepphest
Dort in dem Winkel stehn; /……………./der i kroken stå;
Denn draußen in dem Gärtchen /……/for ute i den lille hagen
Kann man vor Kot nicht gehn. /………/kan man ikke gå for bare søle.

Ach, wenn’s doch erst gelinder /../Å, var det da bare mildere
Und grüner draußen wär! /………./og grønnere der ute!
Komm, lieber Mai, wir Kinder, /…/Kom, kjære mai, vi barn,
Wir bitten dich gar sehr! /…………/vi ber deg så mye (derom)!
O komm und bring vor allen /…../Å, kom og ta fremfor alt
Uns viele Veilchen mit, /……….…./til oss mange fioler med,
Bring auch viel Nachtigallen /…../ta også mange nattergaler
Und schöne Kuckucks mit! /.……/og vakre gjøker med!

(Det utelatte verset om Lille Lotte som sitter på stolen sin i stua wie’s Hühnchen auf dem Ei, kan kanskje være risikabelt å sitere i våre dager!)

Wolfgang Amadeus Mozart: Im Frühlings Anfang – (Erwacht zum neuen Leben) – KWV 597

Teksten er skrevet av den lutherske teologen og kirkesangdikteren Christoph Christian Sturm (1740-1786. Den har en alternativ tittel, Dankesempfindungen gegen den Schöpfer des Frühlings (Takknemlige følelser overfor vårens skaper). Diktet har seks vers, og Mozart bruker samme musikk til alle. Vi finner innspillinger med to, tre og fire vers. De noteutgavene som jeg kjenner, tar med alle seks versene. Så vidt jeg vet, har denne sangen ikke blitt gjendiktet til norsk, og den har vel heller ikke nådd noe stort norsk publikum. Det er ellers verd å tenke over at teksten og musikken den gang må ha blitt ansett som passende for barn – det ville vel neppe skjedd i vår tid?

Erwacht zum neuen Leben /../Oppvåknet til nytt liv
Steht vor mir die Natur, /……./står foran meg naturen,
Und sanfte Lüfte wehen /.…/og milde vindpust stryker
Durch die verjüngte Flur. /../over den foryngede mark.
Empor aus seiner Hülle /.…./Ut av sitt hylster
Drängt sich der junge Halm, /../presser seg det unge strå,
Der Wälder öde Stille /…………/(og) skogenes øde stillhet
Belebt der Vögel Psalm. /……../fyller fuglenes salmer med liv.

Die Flur im Blumenkleide /../Marken i blomsterklær
Ist, Schöpfer, dein Altar, /…./er, (du) skaper, ditt alter,
Und Opfer reiner Freude /…/og offergaver av ren glede
Weiht dir das junge Jahr;/…/gir deg det unge året;
Es bringt die ersten Düfte /../det bringer de første dufter
Der blauen Veilchen dir, /…/fra de blå fiolene til deg,
Und schwebend durch die Lüfte /../og svevende gjennom luften
Lobsingt die Lerche dir. /…../lovsynger lerken deg.

Lobsing’ ihm, meine Seele, /………../Lovsyng ham, min sjel,
Dem Gott, der Freuden schafft! /../den Gud som skaper gleder!
Lobsing’ ihm und erzähle /…………/Lovsyng ham og fortell (om)
Die Werke seiner Kraft! /…………../(under)verkene fra Hans styrke!
Hier von dem Blütenhügel /….…./Her fra blomsterbakken
Bis zu der Sterne Bahn /…………../og opp til stjernenes baner
Steig’ auf der Andacht Flügel /…/stiger på andektige vinger
Dein Loblied himmelan! /………../din lovsang mot himmelen.

Fra tysk Sehnsucht nach dem Frühlinge til norsk Kom mai, du skjønne, milde.

De fleste av oss kan denne sangen, og den finnes, eller fantes, i de fleste norske skolesangbøker. Også her til lands ble den i sin tid anført som passende for fjerdeklassinger. Men hva som venter den i dagens og fremtidens skole, det står igjen å se!

Til Norge kommer sangen fra Danmark. Der var Mozart/Jæger-versjonen blitt gjendiktet til dansk (Kom, maj, du søde, milde!). Det er usikkert hvem som sto for det, men tre kandidater utpeker seg: En lege ved navn Rasmus Frankenau (1767-1814), Mozarts enke Constanze (1762 – 1842) eller hennes daværende ektemann Georg Nikolaus von Nissen (1761 –1826). Kanskje samarbeidet de to siste om teksten. Den første danske sangboken som inneholdt sangen, er Andreas Peter Berggreens (1801 –1880) Sange til Skolebrug fra 1844, men det hevdes fra dansk hold at sangen var i bruk i Danmark lenge før.

Vår norske tekst stammer helt klart fra den danske oversettelsen. Det hevdes at den har vært å finne i norske skolesangbøker og i andre norske sangbøker gjennom mer enn 150 år. Så langt jeg vet, bare med de tre versene nedenfor. Det nevnes enkelte steder at Anders Mo, en for meg ukjent person, foretok overføringen til norsk. Ellers finner vi oftest enten D. Jæger eller C.A. Overbeck oppført som forfatter.

Med tiden er det gjort noen små endringer i den norske teksten. I eldre utgivelser av sangen heter det søte, milde – ikke skjønne, milde. Det nye ordet forringer diktet noe da vi får en kjedelig kollisjon med skjønn i 4. linje. Verbet i den eldre formuleringen når seg lerker svinge endres i noen nye utgaver til svinger, hvilket ødelegger rimet svinge/springe. Og gad i tredje vers skrives nå oftest gadd, men siden den eldre betydningen av gidde (ønske, ha lyst til), i våre dager vel nesten er helt erstattet av betydningen orke brukt i nektende setninger, burde man kanskje beholde skrivemåten gad for å betone den gamle betydningen ønske, ha lyst til? Og med hånden på hjertet: Gjør det ikke litt vondt å la liflig slag rime på annen sak? Sørlendinger som jeg, synger gladelig annen sag! I mange norske sangbøker finner vi ellers at det er gjort rytmiske og melodiske endringer (banaliseringer?) på Mozarts originale melodi.

Kom mai, du skjønne, milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!

Om vint’ren kan man have
vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave
– å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svinge
mot sky med liflig slag,
på engen om å springe
– det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!