Gravyr etter Edward Henry Corbould (1815-1905) for The Poetical Works of Sir Walter Scott. Signert i nedre venstre hjørne.

Da jeg vokste opp, var denne sangen av Franz Schubert (1797-1828) hyppig å høre i Ønskekonserten og i andre radioprogrammer. Den ble fremført i konsertsaler, på kirkekonserter og i begravelser. Ofte var sangeren byttet ut med en instrumentalist. En og annen gang ble det ymtet fra liebhaber-hold at sangen som kirkemusikk betraktet, nok ikke var helt stueren. Da seiret alltid stillheten, og man bøyde seg for det faktum at dette viden kjente og høyt aktede verket, ble kalt Ave Maria – om enn aldri så misvisende! Ave Maria er jo egentlig navnet på en katolsk bønn fra 1100-tallet, og den lyder slik:

Ave Maria, gratia plena /…………….…/ Hill deg, Maria, full av nåde,
Dominus tecum, benedicta tu /……../ Herren er med deg,
In mulieribus et benedictus /…………/ velsignet er du iblant kvinnene,
Fructus ventris tui Iesus. /……………../ og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.
Sancta Maria, Mater Dei, /……………/ Hellige Maria, Guds mor,
Ora pro nobis peccatoribus, /………../ be for oss syndere,
Nunc et in hora mortis nostrae. /…./ nå og i vår dødstime.
Amen. /………………………………………../ Amen.

Dette er den viktigste folkelige bønnen i katolisismen. Den kan brukes av alle katolikker og er ikke knyttet til noe bestemt menneske, noen bestemt situasjon eller noen bestemt tid. Den benyttes i kirkelige og private andakter, i prosesjoner, ved valfarter og i rosenkransen. En slik bønnetekst krever en tilpasset musikk, og mange har vist oss hvordan den kan komponeres.

Diktet som Schubert tonesetter for sang og klaver, er helt annerledes og hører ikke naturlig hjemme i religiøse sammenhenger. Det eneste fellestrekket de to tekstene har, er at begge dreier seg om en bønn til Jomfru Maria. Og siden Schubert i motsetning til mange andre, kunne lese med forståelse, så skrev han ikke kirkemusikk her.

I 1826 publiserte Schubert på Artaria i Wien en sangsyklus med tekster fra Walter Scotts (1771-1832) episke diktverk The Lady of the Lake, gjendiktet til tysk av Adam Storck (1780-1822). Den var tenkt for konsertsalen og fikk navnet Sieben Gesänge aus Walter Scotts Fräulein Vom See. Sangen vår kommer fra denne syklusen og heter Ellens Gesang III (Ellens tredje sang), men der har den også det alternative navnet Hymne an die Jungfrau som tilsvarer Scotts original: Hymn to the Virgin. Tittelen Ave Maria stammer altså opprinnelig hverken fra Schubert, Storck eller Scott – og det gjør heller ikke den av og til benyttede tittelen Ave Maria! Jungfrau mild. I den velkjente noteutgaven på Edition Peters (1928), er Ave Maria oppført som navn på sangen, men der følger en anmerkning: Ellens tredje sang (Hymne til Jomfruen) fra Walter Scotts Kvinnen fra innsjøen. Får man ikke med seg hva anmerkningen innebærer, kan misforståelser oppstå. I sangteksten brukes ordene Ave Maria kun som en innledende henvendelse til Jomfru Maria (Vær hilset, Maria!), ikke som en del av den katolske bønnen!

Sir Walter Scott (1771-1832) var sin tids store, skotske forfatter og ble beundret over hele Europa. I sitt mektige, episke diktverk The Lady of the Lake – hvor ladyen er Ellen Douglas, og innsjøen er Loch Katrine i det skotske høylandet – forteller han om Ellens og den landsforviste farens flukt oppe i fjellene. Ellen er engstelig, men samtidig fylt av tro på at Jomfru Maria kan og vil hjelpe dem. Akkompagnert av den blinde harpespilleren Allan-Bane synger hun en lovprisning og en bønn til Jomfruen, en bønn om beskyttelse. Og sangen er enkel, liksom hun selv og harpespilleren er enkle mennesker. Her klinger ingen kirkemusikalske komplikasjoner, intet kirkeorgel og ingen kirkeakustikk!

Men harpeklanger høres i klaverstemmen, og stillheten i naturen omkring henne merker vi gjennom hele musikkverket.

Tekstlig og musikalsk skildrer altså denne sangen én bestemt persons frykt for fiendtligsinnede mennesker i én bestemt situasjon, og den viser dette menneskets religiøse hengivelse til Jomfru Maria. Her er ingen forkynnelse av noe budskap, men en skildring av ett enkelt, troende menneske. Altså er det avgjørende for fremførelsen at utøverne kjenner Ellen og kan identifisere seg med henne, en engstelig og stakkarslig ungpike i en ugjestmild natur og omgitt av farer.

Ganske raskt blir denne sangen overmåte populær, og bruken av Ave Maria som tittel vinner frem – både hos Schubert selv og utgiverne. Det korrekte navnet, Ellens sang (evt. Ellens tredje sang), går av bruk. Andre enn Schubert foretar etter hvert bearbeidelser og arrangementer av sangen, og uten hans medvirkning legges den latinske bønneteksten inn i notene. Da blir sangen akseptabel også i gudstjenestesammenheng.

Schubert skriver i et brev:

«Det later til at alle blir beveget og betatt av religiøs følelse når de hører «Ave Maria». Jeg tror grunnen er at jeg aldri tvinger meg selv inn i en andektig stemning og ikke komponerer hymne og bønner med mindre det kommer over meg uten at jeg vil selv, men når det hender, er det oftest virkelig, sann andektighet.» (MV, spalte 93)

Renée Flemings og Christoph Eschenbachs innspilling tilsvarer min oppfatning av sangen. Peters note-utgave angir et overmåte rolig tempo (sehr langsam), og styrkegraden er gjennom hele sangen piano pianissimo kombinert med noen få crescendo- og decrescendo-piler. Bemerk hvordan utøverne etterlever dette og likeledes hvordan klaverstemmen, mellomspillene og etterspillet er utformet! – Men kunstopplevelse er noe subjektivt, og kommentarspalten er åpen for synspunkter!

Teksten nedenfor følger nevnte Peters-utgave. Av plasshensyn er lange diktlinjer delt i to. Oversettelsen er lagt nært til den den tyske teksten og godt norsk språk er ikke prioritert.

Ave Maria! Jungfrau mild, /…………./ Vær hilset, Maria! Jomfru mild, 1)
erhöre einer Jungfrau Flehen, /………/ hør en jomfrus (=Ellens) bønn,
aus diesem Felsen starr und wild /…/ fra denne klippen steil og vill 2)
soll mein Gebet zu dir hin wehen. /…/ skal min bønn stige opp til deg.
Wir schlafen sicher /………………………/ Vi sover trygt 3)
bis zum Morgen, /…………………………./ inntil i morgen,
ob Menschen noch /………………………/ om menneskene er
so grausam sind. /……………………………/ aldri så grusomme.
O Jungfrau, /…………………………………../ Å, Jomfru (=Maria), 4)
sieh der Jungfrau Sorgen, /…………… / se jomfruens (=Ellens) sorger,
o Mutter, /…………………………………… / å, Moder (=Maria),
hör ein bittend Kind! /……………………/ hør et barn (=Ellen) som ber!
Ave Maria! /…………………………………../ Vær hilset, Maria!

Ave Maria! unbefleckt! /………………/ Vær hilset, Maria! Syndfrie!
Wenn wir auf diesen Fels ……………./ Når vi på denne klippen
hinsinken zum Schlaf, /…………………/ faller i søvn,
und uns dein Schutz bedeckt, /…… / og din beskyttelse dekker oss, 5)
wird weich /…………………………………/ vil mykt 6)
der harte Fels uns dünken. /………../ det harde fjell oss synes.
Du lächelst, Rosendüfte wehen /…/ Du smiler, duft av roser driver inn
in dieser dumpfen Felsenkluft. /…/ i denne trykkende fjellkløften
O Mutter /………………………………….|/ Å Moder (=Maria)
höre Kindes Flehen, /………………/ hør barnets (=Ellens) bønnfallelse, 7)
o Jungfrau, /…………………….………./ å Jomfru (=Maria),
eine Jungfrau ruft!/……………..……/ en jomfru (=Ellen) roper (til deg)!
Ave Maria!

Ave Maria! Reine Magd! /………………/ Vær hilset, Maria! Rene kvinne!
Der Erde und der Luft Dämonen, /…/ Jordens og luftens demoner
von deines Auges Huld verjagt, /……/ som jages bort av ditt milde blikk,
sie können /…………………………………./ de kan 8)
hier nicht bei uns wohnen. /…………/ ikke være her hos oss.
Wir wolln /……………………………………/ Vi vil
uns still dem Schicksal beugen, /…./ stille bøye oss for skjebnen,
da uns dein heilger Trost /……………../ nå da din hellige trøst
anweht; /………………………………………./ strømmer mot oss;
der Jungfrau /……………..………………../ Mot jomfruen (=Ellen) 9)
wolle hold dich neigen, /………………./ nådig bøy (vis) Deg,
dem Kind, /………………………………..…/ (og mot) barnet (=Ellen)
das für den Vater fleht! /………………/ som bønnfaller for (sin) fars skyld!
Ave Maria!

Anmerkninger:

1) Ave Maria!: Vær hilset Maria! – Ellen påkaller Jomfru Maria. Ave: på tysk sei gegrüsst!

2) starr und wild: Ordene antyder uhygge og fare, men intet i teksten signaliserer noen uro på stedet eller urolig vær. Vi må derfor forutsette ro og stillhet, noe vi gjenfinner i musikken.

3) Wir: Ordet wir/vi forekommer i alle versene, men hvem er disse «vi»? Holder vi oss til diktet, så er bare Ellen og hennes far til stede, men historien om The Lady of the Lake, forteller at harpespilleren er der, og at Ellen og faren hennes har meningsfeller som kanskje kan regnes inn i «vi»-et.

4) O Jungfrau…bittend Kind: To jomfruer møtes i bønnen: én blir bønnfalt, en annen bønnfaller. Den siste er i fare og ber for seg selv (og sine?).

5) uns: uns/oss sml. anm. 3).

6) wird weich…wehen: Etter Ellens tro vil Maria beskytte dem når de sover, og de vil, som ved et under, oppleve at den harde fjellgrunnen blir myk, likeledes at Jomfru Marias smil vil få en duft av roser til å omgi dem.

7) En bønn som bare omfatter Ellen og hennes nære (wir/uns).

8) sie können…anweht: Det meste som bør omfattes av dette vi/oss, er Ellen selv, harpespilleren og Ellens far som nevnes i siste linje. Sml. anm. 3).

9) Ellen avslutter med å be Maria være nådig mot den jomfruen, mot det barnet, som nå ber for sin fars skyld – altså nådig mot Ellen selv.

Selv om Schubert tonesatte den tyske gjendiktningen, kan det være interessant å sammenligne den med originalen, så jeg fører opp Walter Scotts dikt nedenfor. Det er både spennende og lærerikt å se hvilke friheter en gjendikter kan ta seg.

Hymn to the Virgin

Ave Maria! maiden mild,
Listen to a maiden’s prayer;
Thou canst hear though from the wild,
Thou canst save amid despair.
Safe may we sleep beneath thy care,
Though banished, outcast, and reviled –
Maiden! hear a maiden’s prayer;
Mother, hear a suppliant child!
Ave Maria!

Ave Maria! undefiled!
The flinty couch we now must share,
Shall seem with down of eider piled,
If thy protection hover there.
The murky cavern’s heavy air
Shall breathe of balm if thou hast smiled;
Then, Maiden! hear a maiden’s prayer,
Mother, list a suppliant child!
Ave Maria!

Ave Maria! Stainless styled!
Foul dæmons of the earth and air,
From this their wonted haunt exiled,
Shall flee before thy presence fair.
We bow us to our lot of care,
Beneath thy guidance reconciled;
Hear for a maid a maiden’s prayer,
And for a father hear a child!
Ave Maria!