En fransk-norsk gruppe arkeologer har funnet ruiner av et kristent kloster i Vestørkenen i Egypt. Funnet stammer fra det fjerde århundret. Foto: Victor Ghica / MF-vitenskapelige høyskole / NTB
En fransk-norsk gruppe arkeologer har funnet ruiner av et kristent kloster i Vestørkenen i Egypt. Funnet stammer fra det fjerde århundret.
Det er det egyptiske departementet for oldtidsminner som opplyser om oppdagelsene lørdag. Samtidig la også MF-vitenskapelige høyskole (tidligere Menighetsfakultetet) i Norge ut en kunngjøring om funnet på sine nettsider.
Rektor Vidar L. Haanes ved høyskolen er henrykt over det som er oppdaget.
– At vi nå har fått en sikker datering på at det er verdens eldste kristne kloster våre forskere har gravd ut i Egypt, er intet mindre enn en verdensbegivenhet, en sensasjon, sier Haanes.
– Krystallklart
Det er professor Victor Ghica ved høyskolen som ledet arkeologene bak utgravingen av de eldgamle ruinene.
– Resultatene er krystallklare. Ikke bare har vi mengder av bevis på at alle de seks delene av klosteret stammer fra 300-tallet. Ifølge karbondateringene kan vi til og med befinne oss i det konstantinske dynastiet, sier Ghica.
– Allerede rundt år 350 e. Kr. fantes det veletablerte klostersamfunn helt i ytterkanten av Romerriket, noe som er ekstremt tidlig. Dette er noe vi ikke har vært klar over før, fortsetter han.
Teamet har avdekket flere bygninger, noen laget av basalt, andre hogd inn i grunnfjellet og noen laget av teglstein. Nye funn er gjort under den tredje utgravingen ved Tal Ganoub Qasr al-Agouz i Bahariya-oasen, opplyser egyptiske myndigheter.
Stor betydning
Komplekset som er oppdaget, består av seks sektorer der det er funnet ruiner av tre kirker og munkeceller. Veggene har graffiti og symboler som settes i sammenheng med den koptiske kulturen, sier Osama Talaat i departementet.
Victor Ghica sier at 19 bygninger og en kirke hogd inn i grunnfjellet ble oppdaget i fjor.
– Det går ikke an å overdrive klosterbevegelsens betydning for kirken. Og alt startet her i Egypts ørken på 300-tallet, sier rektor ved høyskolen og professor i kirkehistorie, Vidar L. Haanes.