En av dem som har betydd aller mest for bevaring og videreføring av den sefardisk jødiske musikalske arven har sovnet stille inn. Flory Jagoda ble født i Sarajevo, og overlevde Holocaust i skjul sammen med sine foreldre. Hennes mormor, som hadde lært henne å synge og spille de tradisjonelle sefardiske sangene, ble myrdet, sammen med hele resten av familien. Etter krigen flyttet Flory med sin amerikanske mann til USA, der hun bestemte seg for å hedre mormorens og de andre slektningenes minne ved å bevare deres musikalske arv i form av plateinnspillinger, konserter og undervisning. Nær sagt ingen av de nåværende sefardiske folkemusikalske aktivitetene som finner sted i i USA og Canada ville vært mulig uten henne. I tillegg komponerte hun selv, og flere av hennes egne sanger er blitt faste innslag i sefardiske familier, på lik linje med melodiene som er flere hundre år gamle. Florys språk var ladino (en blanding av spansk og hebraisk), men bosniere med muslimsk eller kristen bakgrunn forteller at de også lærte noen av disse sangene som barn og unge, da den sefardiske kulturen var så fremtredende i Sarajevo. Min sefardiske slekt flyktet til Nederland etter 1492 og der tok deres musikalske utvikling en litt annen retning enn den balkanske, men Florys musikk representrer likevel i stor grad lyden av min historie. Grasyas, reyna Flory.