Jussi Björling fremfører arien «Celeste Aïda» fra Giuseppe Verdis opera «Aïda» under en tv-overført konsert den 27. september 1953. Stillbilde: SVT1 / YouTube.

Sveriges eneste museum til minne om den verdensberømte svenske tenoren Jussi Björling (1911–1960) legges ned ved årsskiftet. Kommunale kulturmyndigheter i operasangerens hjemsted Borlänge tar seg ikke lenger råd til å betale en million kroner i året for å holde museet i drift for et lite og synkende antall besøkende, melder Sveriges Television (SVT).

Dermed er det slutt på at allmennheten og operaelskere får tilgang til museet med sin rike samling av lyd- og bildeopptak og annen dokumentasjon av livet til en av historiens ti, kanskje fem, største tenorer. Björling figurerer i den absolutte toppklassen sammen med Caruso, Pavarotti og noen få andre som har imponert og beveget musikkelskere verden rundt i mange år.

Man tror nesten ikke nedleggelsen er sann. Ingen ville drømme om å legge ned Enrico Caruso-museet i den store napolitanske tenorens villa utenfor Firenze.

En byste av Jussi Björling står foran inngangen til Jussi Björling-museet i Borlänge. Foto: Calle Eklund / V-wolf / GNU Free Documentation License.

Jussi Björling sang mest i Skandinavia og i USA, fremfor alt på Metropolitan i New York, men han opptrådte også på de andre store internasjonale operascenene, som Covent Garden i London og La Scala i Milano. Han huskes best for sine hovedroller i det italienske repertoaret, blant annet som Rodolfo i «La Bohème» av Puccini, der hans innspilling sammen med Victoria de Los Angeles fremdeles regnes som en av de beste noensinne.

Selv om noe av museumsmaterialet skal flyttes til Borlänges stadsbibliotek, viser stengningen av museet at det nye Sverige ikke bryr seg nevneverdig om at landet i sin tid fostret en av historiens fremste sangere.

De som forvalter Björlings minne tar det naturlig nok tungt:

Jussi Björlingssällskapets ordförande, Bengt Krantz, menar att beskedet om nedläggningen inte kom som någon chock. Det är dock ett relativt värdelöst plåster på såren hos ordföranden.

– Personligen tycker jag att det är en av de absolut härligaste små museer som vi har, det är verkligen en pärla. Det presenterar någonting så speciellt som en sångares liv ur olika aspekter och jag har aldrig hört någon som besökt museet som inte är förtjust över hur det är utformat, säger Bengt Krantz.

Krantz håper at det kommer et Björling-museum i Stockholm i stedet:

Sällskapets förhoppning framåt är att museets innehåll ska förvaltas och ställas ut på annan ort. Enligt ordföranden borde det rimligtvis bli i huvudstaden då det var en plats där tenoren spenderade mycket tid av sitt liv.

Så er spørsmålet om nasjonale kulturmyndigheter kjenner sin besøkelsestid. Er Sveriges regjering interessert i å bevare Sveriges kulturarv?

Problemstillingen gjelder i grunnen hele Europa, eller i alle fall store deler. Christopher Caldwell berører temaet i sin bok Betraktninger over revolusjonen i Europa, den første boken Document gav ut etter oppstarten av document.no. Den amerikanske forfatteren og journalisten konstaterer at de nasjonale europeiske kulturene er sårbare:

Det står endel mer på spill i Europa, hvor én enkelt by, som f.eks. Amsterdam, kan være det ene stedet hvor mesteparten av et lands arv, kultur og litterære liv befinner seg. «Nederland er fullt av kunst og kultur,» sier Ayyan Hirsi Ali. «Hvis innbyggerne i Amsterdam, hvor 60 prosent snart vil være av ikke-vestlig herkomst, ikke blir en del av det, vil alt sammen forfalle og til slutt ødelegges. Når kommunestyret skal stemme over hvorvidt det skal bevilges penger til å ta vare på kunst eller bygge en moské, kan det hende dets medlemmer vil spørre seg: “Hvorfor skulle jeg betale for dette teite maleriet?”».

Det handler naturligvis ikke bare om ikke-vestlige, men også om at innfødte europeere ikke er flinke nok til å gi nasjonalkulturen og den europeiske kulturen i arv til sine barn, hva enten dette formidlingsarbeidet skjer i familier eller skoler. Operakunsten er et av Europas store bidrag til verdens fellesarv.

Hvor vanskelig ville det være å sørge for at svenske skoleelever fikk dra på tur til Björling-museet? Man kunne alltids frita dem som synes at musikk er haram, hvis en obligatorisk tur ville sette museumsgjenstandene i fare.

Björling var ellers en kjent og kjær stemme for norske radiolyttere på den tiden NRK ikke så det som et av sine hovedmål å ødelegge Norge slik vi kjenner det. Stemmen hans er umiddelbart gjenkjennelig ved sin unike kombinasjon av kraft og sårhet.

Blant favorittene var den svenske tenorens tolkning av julesangen «O Helga Natt».

Tilgang til kulturarven risikerer å bli et privilegium for en liten, aristokratisk elite. Opplysningsprosjektet og de nasjonale prosjektene handlet også om at kulturen skulle bli allemannseie. De ambisjonene fra samfunnets side synes oppgitt i dag.

Men en dag med Björling på YouTube trenger nesten ikke ta slutt. Har noen levert en bedre versjon av «Recondita armonia» fra «Tosca» av Puccini enn denne her?

Eller tårnarien fra samme verk:

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!