Prisbelønnet egg-kartong i storformat

Sparebanken Sør deler annethvert år ut en gjev kunstpris til en ung og lovende kunstner «som utmerker seg innenfor det visuelle kunstfeltet». Prisutdelingen er et fellesprosjekt mellom Sparebanken Sør og Sørlandets Kunstmuseum, som på hvert sitt vis ønsker å synliggjøre og fremme samtidskunsten i Agder-regionen. Prisen er altså øremerket for de av landsdelens kunstnere som jobber med samtidskunst, hva nå dét skulle være. Det var i år nominert fire kunstnere, og arbeidene deres er for tiden utstilt i Sørlandets Kunstmuseum (Kristiansand).

Johanne Hestvold, som nå vant kunstprisen på 150 000 kroner, utmerker seg ifølge juryen som en fornyer av den abstrakte modernismen. «Med sine arbeider utforsker og utfordrer hun lesingen av former og masseproduserte objekter som omgir oss i hverdagen». Det var jo klare ord fra eksperthold. Prisvinneren utforsker og leser hverdagens masseproduserte objekter, som hun i tillegg belyser ut fra konseptuelle strategier. Hennes hovedverk i så henseende er en forstørret egg-kartong som ligger åpnet og tom på gulvet.

Umiddelbart får man inntrykk av at det er et amerikansk pop-kunstverk fra 60-tallet, men ser vi nærmere etter og betrakter materialkarakteren, blir objektet noe helt annet. Egg-kartongen er nemlig ikke laget av plast, men av en bestemt sopptype blandet med hamp og dyrket frem i et gro-telt. Materialet er altså levende, et stykke kultivert natur som endrer seg under utstillingens gang. At kartongen refererer til oppbevaring av egg, også et naturprodukt, må vi vel lese som et konseptuelt poeng.

Selv om vi nå får vite at prisvinneren har forsket på en levende materialitet, brukt en triviell egg-kartong som tema og lagt inn noen konsepter, så støter vi ikke på et eneste kunstnerisk element. På verkets nivå har estetikken forsvunnet. Prisvinneren har behendig unngått å føre en kunstnerisk dialog med materialiteten. Hun har forsket og lest, to motebegreper blant samtidskunstnerne, og har ikke hatt blikk på noe annet enn det som foregår på et naturgitt mikro-plan.

Jevnt over har samtidskunstnerne droppet det kunstneriske i sin profesjon. Det trenger de da heller ikke lenger å dokumentere. Den siden av kunstproduksjonen tar kunstinstitusjonene seg av. Det er galleriene og museene, kort sagt den institusjonelle kunst- konteksten, som definer hva som i dag er kunst og samtidskunst. I tillegg kommer et presteskap av profesjonelle fortolkere, hovedsakelig kuratorer og kritikere, som leser objektene og utlegger den kunstneriske meningen i tråd med de vedtatte sannheter.

I juryens begrunnelse for valg av prisvinner finner vi heller ikke fremhevet hva som er kunstnerisk interessant ved objektet. Den estetisk/kunstneriske dimensjonen nevnes ikke med ett ord, bare noe svada om materialbasert forskning og aktuell problematikk omkring samspillet mellom menneske og natur. Egg-kartongens visuelle fremtoning som kunstverk har juryen overhodet ikke beskrevet eller vurdert. Det er sløvt og taktløst. For prisvinnerens skyld burde jurymedlemmene ha kostet på seg noen klisjeer om kunstens dype og overskridende kvaliteter. Men tydeligvis har de bare lest egg-kartongen for pålydende.