Sølvgelatinkopi i Kirsten Flagstad-muséet. Fra venstre Vibeke Gurholt, Arne Dørumsgaards far, Kirsten Flagstad, Knud Hegermann-Lindencrone, Arne Dørumsgaard. Danmark 1950-årene.
En unik musikksamling er nå i fare! Vil Stavanger kommune – og Norge – ofre Arne Dørumsgaards musikksamling som er enestående i verdenssammenheng, på mammons alter?
Nedenstående oppsett bygger delvis på et oppslag i Stavanger Aftenblad 13.okt. d.å.: Gratis platesamling har kostet kommunen over 50 millioner av Kjell Arne Knutsen. Overskrifter kan som kjent ofte avsløre hva skribenter vektlegger!
Arne Dørumsgaard (1921-2006) var en norsk komponist, gjendikter og samler. Han ble født i Fredrikstad, men bodde store deler av livet utenfor Norge. I 1950 flyttet han fra Norge til Paris i protest mot norske myndigheters behandling av Kirsten Flagstad (1895-1962). Der arbeidet han som akkompagnatør, sanger og plateprodusent. I 1968 bosatte han seg i Marzio i Nord-Italia og begynte en omfattende innsamling av musikk. Det lydfestede materialet omfattet til slutt foruten noen sylinderopptak, ca. 40 000 78-plater, ca. 30 000 LP-plater, ca. 10 000 spolebånd og ca. 2 000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående som interpretasjons-historie og blant de største private samlingene i verden.
I 1982 tilbød Dørumsgaard musikksamlingen til den norske stat, men møtte liten interesse. I 1984 tilbød han så Stavanger kommune å kjøpe samlingen for kr. 1,00 (én krone) mot å sørge for dens videre vedlikehold og tilgjengelighet for allmenheten. Dette takket kommunen ja til. Samlingen hadde da en forsikringsverdi på 30 millioner kroner. Som en del av avtalen skulle Stavanger kommune årlig betale for drift av Norsk lydinstitutt. Siden avtalen ble inngått for 36 år siden, har den kostet kommunen noe over 50 millioner kroner.
I disse dager har et stort flertall i Utvalg for kultur idrett og samfunnsdialog i Stavanger bestemt at kommunen skal tre ut av avtalen. Ap og Krf er for oppsigelsen – det ble for dyrt for dem i en tid med fallende skatteinntekter og pågående pandemi. Senterpartiet og FNB er de eneste som vil bevare avtalen. Utvalget har 11 medlemmer. AP: 3, hvorav leder – Senterpartiet: 1, hvorav nestleder – Høyre: 3 – FrP: 1 – Krf: 1 – FNB: 1 – Rødt: 1. (Vi kan merke oss at hadde Høyre, FrP og Krf støttet Senterpartiet og FNB – ville bevaring hatt solid flertall.)
Dette i henhold til kommunens nettsider
Styret i stiftelsen som driver Norsk Lydinstitutt, hevder imidlertid at kommunen ikke har anledning til å si opp avtalen.
Stian Tjensvold (FNB) påpeker at det må finnes en løsning for bevaring av samlingen før kommunen går ut. Det vil ellers være en dødsdom for instituttet. Vi risikerer at samlingen blir delt opp og i verste fall blir deler kastet. Da vil samlingen bli ødelagt for fremtidige generasjoner sier han.
arcil vil for sin del påpeke at kanskje kunne penger som norske politikere liker å gi vekk til rikfolk i utlandet og ellers gladelig øser ut til selsomheter i klima- og innvandringsøyemed, heller brukes til bevaring av kulturskatter i fedrelandet?
arcil vil enn videre legge inn en av Dørumsgaards sanger til lesernes vederkvegelse og ettertanke i en tung tid:
Arne Dørumsgaard: Smørblom – Tekst: Hans Henrik Holm (1896-1980)
Eg krislar deg med smørblom på hòkehy.
Kvart eit blad du nappar vâr,
tél um din kjærast ein gard kann by,
vert prost eller fatigkar.
Men finn du ein firkløver gjøymd burt i gras,
skal du pers’ han i boki til stas.
Vår lagnad flyg som haug yver reirfugl og stegg
med knivklær som daudeljåsegg.
