Vladimir Bekhterev, portrettert av Ilja Repin i 1913, Det russiske muséet, St. Petersburg.

I disse dager hvor det uttrykkes skepsis til at russerne skal ha fremstilt en fungerende coronavaksine er det på sin plass å minne om at Russland er en stormakt i legekunstens sfære. Et kroneksempel kan være Vladimir Bekhterev (1857-1927), som ga navn til Bekhterevs sykdom som gjør at ryggsøylen stivner. I tillegg er han mest kjent for oppdagelsen av Hippocampus’ rolle for hukommelsen, for grunnleggelsen av refleksologien og behaviourismen, en gren av psykologien.

Sammen med den minst like berømte Ivan Pavlov (1849-1936) som med studier av hunders matreflekser ga navnet til begrepet Pavlovs hunder utforsket han betingede reflekser.  (At Pavlov ringte med en bjelle hevdes det er en myte. De fant aldri noen bjelle hos ham). I tillegg kritiserte Bekhterev faglig Pavlovs forskningsmetoder, idet han mente at Pavlovs metode ikke var overførbar til Homo sapiens. Han mente at metoden med å stimulere hunders spyttproduksjon ved bruk av milde syrer var sårbar for feil siden syrestimulusen forurenset spyttprøvene. Hvis dyret ikke er sultent, kan det hende at mat ikke gir den ønskede responsen, og fungerer som bevis på metodens upålitelighet. Derfor argumenterte han for å bruke en mer forurensningsfri elektrisk stimulus. Pavlov repliserte ved å kritisere Bekhterevs metoder og mente Bekhterevs laboratorium ikke var underlagt god nok kontroll. Nok om det.

Ivan Pavlov, portrettert av Mikhail Nesterov i 1935. Tretjakov-galleriet, Moskva

Et annet godt eksempel er den ukrainske jøden Waldemar Haffkine (1860-1930), bakteriologen som ga oss verdens første koleravaksine. Putin hevder å ha testet coronavaksinen på dattera si, men Haffkine dro det enda lenger, for han testet nemlig vaksiner på seg selv. Den britiske kirurgen Lord Joseph Lister (1827-1912), en av hjernene bak antiseptikken, kalte Waldemar En menneskehetens frelser takket være hans arbeid. Han ble slått til ridder i 1897. Den tidens Jødiske krønike benevnet ham som En ukrainsk jøde, trent på skolene for europeisk vitenskap, redder livet til hinduer og muhammedanere og er dekorert av etterkommeren av Vilhelm Erobreren og Alfred den Store. I sin tid forårsaket han en disputt grunnet at 19 indere som ble vaksinert fra hans vaksineglass ble infisert av tetanus, en bakterieinfeksjon som forårsaker stivkrampe. I det som ble kalt Den lille Dreyfusaffæren reiste en undersøkelseskommisjen en slags medisinsk sjøforklaring og skrev en rapport som ledet til at Haffkine ble løst fra sine oppgaver, hvorpå han reiste hjem til England. En annen undersøkelseskommisjon ledet av det berømte Lister-instituttet kom til den konklusjon at bakterieinfeksjonen skyldtes en av Haffkines assistenter som hadde vært uforsiktig og forurenset vaksineglasset. Et brev publisert i The Times og signert av flere prominente engelske medisinere frikjente Haffkine fullstendig.

Trenger dere flere navn? Mikhail Khumakov var med på å fremstille Sabinevaksinen, den orale varianten av poliovaksinen. Sammen må de ha reddet millioner av liv. Konstantin Buteyko fant opp en pusteteknikk for behandling av astma. Vladimir Demiko var en av pionerene bak organtransplantasjonskunsten. Pjotr Ganusjkin forsket på personlighetsforstyrrelser. Oleg Gazenko, ytre rom-medisinens far, valgte ut og trente romhunden Laika (tid på baltisk). Vera Gedroitz var Russlands første kvinnelige militærkirurg. Fra Sovjetepoken kan nevnes den polske jøden Gavril Abramovitsj Ilizarov, som fant opp apparater for forlengelse og justering av deformiteter, for å forlenge skjevvokste bein osv. Hvis ikke trøtte øyne har fått nok kan jeg nevne Fjodor Uglov, verdens eldste praktiserende kirurg. Som et kuriøst eksempel kan jeg også nevne Sergej Judin, oppfinneren av blodoverføring fra lik, en metode som forøvrig er lite brukt. Ellers hevdes det at russerne ligger langt fremme på utforsking av bakteriofager som antibiotika, en metode mye brukt i Sovjettiden grunnet knapp tilgang på penicilin, en bivirkning av sovjettidens vareknapphet. Det er et tankekors i en tid hvor det hevdes at multiresistens er et økende problem.

Det er altså ingen grunn til å betvile den russiske legekunstens bragder, selv om Putin i likhet med alle andre politikere prøver å bruke en eventuell fungerende coronavaksine til sin fordel.  All politikk handler som kjent om å ta æren ved suksess og skylde på andre ved fiasko.

Her hører vi et stykke, Notturno fra Strykekvartett nr. 2 av den russiske kjemikeren, legen og komponisten Aleksandr Borodin (1833-1887). Borodin-kvartetten spiller.