Cathrine Krøger er mangeårig litteraturkritiker i Dagbladet og leder i arbeidsutvalget for litteratur i Kritikerlaget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Dagbladets litteraturkritiker Cathrine Krøger sier det er prinsipiellt betenkelig at en redaktør velger ikke å trykke en anmeldelse hun er uenig i.
– Jeg har aldri opplevd å ikke bli trykket, eller fått beskjed om at jeg burde være mer kritisk – altså negativ, sier Krøger.
Redaktør Merete Røsvik i tidsskriftet Prosa vil ikke publisere en anmeldelse av Halvor Foslis bok «Mot nasjonalt sammenbrudd» fordi den er utgitt på Document forlag. Hun har også sagt at anmeldelsen ikke holdt mål kvalitetsmessig, og at den ikke var kritisk nok.
Anmeldelsen, som Prosa hadde bedt den erfarne litteraturkritikeren Per Hem om å skrive, var ferdig redigert og klar for trykking da redaktør Røsvik trakk seg fra avtalen med Hem.
Tause kritikere
Det er knapt noen i det norske kritikermiljøet som ønsker å kommentere denne saken når Document tar kontakt. Flere sier underhånden at de er kritiske til Prosa-redaktørens handlemåte, men ønsker ikke å kritisere henne offentlig.
Kritikerlagets leder Heidi Bale Amundsen mener «det står ord mot ord mellom redaktør og skribent» om hvorfor artikkelen ikke ble publisert.
– Uten tid til å sette meg ordentlig inn saken kan jeg derfor ikke kommentere denne konkrete diskusjonen.
Amundsen henviser til retningslinjer Kritikerlaget nylig har sendt til ulike norske kulturredaksjoner, der man ber redaktørene behandle sine frilanskritikere ryddig.
– Her ber vi dem også legge til rette for at frilanskritikerne skal få ytre seg fritt og uavhengig.
– Prinsipielt uheldig
Saken er prinsipielt uheldig, sier Krøger, som er litteraturkritiker i Dagbladet og leder i Arbeidsutvalget for litteratur i Kritikerlaget. Hun understreker at hun i denne sammenheng ikke uttaler seg på vegne av Kritikerlaget.
Cathrine Krøger påpeker at Røsvik bestilte anmeldelsen:
– Den første versjonen sender hun tilbake fordi hun mente det var for mye handlingsreferat. Det er helt greit og ikke uvanlig. Men hun godtok den andre versjon, for senere å trekke det tilbake Først med begrunnelse i en bok hun hadde lest om ytringsfrihet. Deretter, i Aftenposten, med at anmeldelsens kvalitet var for dårlig.
Det Røsvik skriver i Aftenposten tolker Krøger som at kvalitet er synonymt med at man er tilstrekkelig kritisk.
– Akkurat det blir kun en påstand så lenge vi ikke får lest anmeldelsen. Hele prosessen er uheldig, og lett å lese som at Røsvik bestilte en negativ anmeldelse som hun ikke fikk. At Samtiden nå velger å trykke anmeldelsen, og at Hem selv er en dreven og anerkjent kritiker gjør argumentet om dårlig kvalitet enda mer betenkelig.
Aldri opplevd
Krøger understreker at hun ikke har lest Foslis bok, og sier at hun med stor sannsynlighet ville vært kritisk, men sier det er prinsipielt betenkelig at en redaktør velger ikke å trykke en anmeldelse hun er uenig i.
– Anmelderiet skal og bør være fritt Selv har jeg skrevet anmeldelser både i Klassekampen og Dagbladet, som redaktør og bokansvarlig helt sikkert har vært sterkt uenig i. Jeg har aldri opplevd å ikke bli trykket, eller fått beskjed om at jeg burde være mer kritisk – altså negativ. Også når det gjelder betente temaer som Metoo.
Røsvik oppnår det motsatte av hva hun ønsker
Krøger lurer på Røsviks motivasjon for å bestille anmeldelsen av Foslis bok.
– Det er uheldig at Røsvik begrunner anmelderrefusjonen med at hun ikke vil gi Foslis bok oppmerksomhet. Hvorfor sendte hun den da ut til anmeldelse? Etter min mening hadde det vært mer redelig – og kanskje også modig – å trykke anmeldelsen, og tatt debatten etterpå om det kom reaksjoner.
– Det eneste Røsvik oppnår med dette er at dere med god grunn tar fatt i saken, og at Fosli med like god grunn kan hevde at han blir sensurert. Det er vel det siste hun ønsker. Selve debatten denne saken har skapt er både interessant og nødvendig sier Krøger.