Christian Skaug Besøkende til Ringsaker kirke, som det kanskje er en del flere av nå som trafikken er omdirigert til gamle E6 fordi den nye bygges ut til firefeltsvei, er som hovedregel neppe oppmerksomme på at det i en drøy kilometers avstand i luftlinje finnes to andre viktige severdigheter. I motsetning til kirken er de ikke merket med skilt langs veien, og i det hele tatt er de mye vanskeligere tilgjengelig.
På Steinsholmen få meter fra land ute i Mjøsa ligger ruinene av Mjøskastellet, en liten borg som ble satt opp på Håkon IV Håkonssons tid. Med mindre Norges største innsjø har spesielt lav vannstand, og det ikke er mulig å vade over, er holmen kun tilgjengelig via det våte element. En kanotur frister så snart det blir badetemperaturer.
Og rett innenfor ligger Steinsodden, der man finner Hedmarks eneste helleristninger med figurmotiver. Om man parkerer ved Steinvik rett i nærheten, finnes en gangsti som tar en til steinalderminnet. Men for den som hverken har orienteringskart, Google Maps eller satellittnavigator på seg, er det uråd å vite dette før man kommer frem til en plakat omtrent der naturreservatet på stedet begynner.
Yours truly besøkte Steinsodden etter en 15 kilometers sykkeltur med sin barneskoleklasse i 1981, en introduksjon til stedet som kanskje ikke så mange får i våre dager. Stedet er forgjeves forsøkt besøkt i oppdragelsesøyemed i august 2018, men den lille gruppen gjorde instinktivt vendereis da en krøtterflokk som lå langs stien i Mjøskanten ut til helleristningene, reagerte nokså morskt på plutselig, åpenbart forstyrrende, menneskelig nærvær.
Men pinseværet er uimotståelig, og kreaturene ikke å se denne gangen, så destinasjonen blir omsider nådd i 2020. Det er kanskje et dusin andre personer som har hatt samme idé samme dag, men noen trengsel er det jo langt fra tale om på dette idylliske stedet i finværet denne pinsedagen.
Alle foto: Christian Skaug.
Steinen med helleristningene på har i disse dager et vernebygg over seg som ble satt opp kort etter besøket i 1981. Rundt bygget er en skigard som tjener til å holde husdyrene på avstand. Et skilt ved grinden formaner til å opptre hensynsfullt overfor disse, og forøvrig er man her på eget ansvar.
Velkommen til et av kommunens, nei: landsdelens viktigste fortidsminner.
En elg er symbolet på Ringsakers kommunevåpen, og risningene på steinen bærer bud om at skogens konge har holdt til her i tusenvis av år. Man vet ikke når i tidsrommet 10.000 – 1700 f.Kr. risningene er blitt laget:
Det virker unektelig som om noen har drevet hærverk på monumentet, all den tid det ser ut til å ha blitt risset inn en A til høyre for den ene elgen.
Spor etter lignende ugagn er heldigvis ikke å se andre steder.
Man tar seg i å lure på hvorfor disse fortidsminnene knapt er minner overhodet lenger. Det burde ikke ha vært vanskelig å anspore noen flere til å besøke dem.
Fra vernebygget kan man sågar se Ringsaker kirke litt lenger sørøst:
Den nærmere tusen år gamle kirken er endel besøkt av sommerturister, ikke minst på grunn av det monumentale alterskapet der. Fra kirkegården går det en vei gjennom gården nedenfor og helt ned til Mjøskanten. Men derfra er terrenget ulendt bort til Steinsodden. Hvor vanskelig ville det være å lage en gangvei i tre langs vannet, slik at turister kunne se både kirken og helleristningene under samme opphold?
Det er i det hele tatt litt kjedelig at et sentralt fortidsminne bare er tilgjengelig for besluttsomme og velinformerte personer. Om kulturarven skal formidles til fremtidige generasjoner, bør den gjøres lettere tilgjengelig enn nå.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
