Mulla Krekar utenfor Kongsvinger fengsel 25. januar 2015, etter at han ble løslatt. Han ble hentet av sin bror Khalid Faraj Ahmad med bil. Her har de stoppet bilen for å be. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix

– Dette er en skammens dag, skriver VG på sin forside. Sitatet er fra Krekars forsvarer Brynjar Meling, men kunne like gjerne vært myntet på flere av journalistene som var tilstede på pressekonferansen. De lå på knærne for terroristen Krekar, og var så opptatte over faren for at han kunne bli smittet av korona. Stakkaren.

Justisministeren forsikret tidlig på pressekonferansen at Najmuddin Faraj Ahmad, alias Mulla Krekar, er utlevert til Italia, og at det er en rettsstat, som ikke ville utgjøre noen fare for ham på noen måte. Likevel kjørte journalistene på med spørsmål som oste av sympati med Krekar.

Her er noen av spørsmålene justisministeren fikk på pressekonferansen som ble direkteoverført på NRK.

Skjermbilde av NRKs nettsider, kort tid etter nyheten om utleveringen ble offentliggjort.

NRK: – Vi har forstått det slik at han ble sendt ut i dag tidlig. Hvorfor fikk han ikke anledning til å ta avskjed med familien sin, for eksempel?

Justisministeren ønsket ikke å kommentere omstendighetene rundt utleveringen, så da ble det Dagbladets tur.

Skjermbilde fra Dagbladets nettsider, kort tid etter at utleveringen ble kjent.

Dagbladet: – Sender dere ikke nå en mann til et land hvor han kan pådra seg en virussmitte som kan være potensielt dødelig?

Dagbladets mann følte seg ikke overbevist av justisministerens svar om at italienske myndigheter hadde gitt alle mulige forsikringer om at Mulla Krekar ville få den behandling han, som alle italienere, har krav på.

Dagbladet: – Hva er forsikringer fra italienske myndigheter verdt, når en ser de kaostilstander som er der ned nå?

Mæland: – Vi forholder oss til skriftlige garantier, som vi har fått gjentatt, om at vil bli ivaretatt på beste måte.

Dagbladet: – Men du råder ikke meg eller andre nordmenn til å dra dit?

Så var det VGs tur. Den kvinnelige reporteren gikk rett på sin sak. Hun hadde et visst virus i tankene.

– Nå er det 7503 døde av korona i Italia. Hvorfor skjer det akkurat nå? Kunne man ikke ventet til situasjonen hadde stabilisert seg litt?

Skjermbilde av VGs forside kort tid etter nyheten om at Krekar var utlevert til Italia.

Mæland svarte at de hadde avventet, uten å nevne at det faktisk er 17 år siden det første gang ble bestemt at Krekar skulle utvises fra Norge. Hun nevnte heller ikke at Krekar kom til landet på som kvoteflyktning og på uriktig grunnlag, helt tilbake i 1991, sannsynligvis før VGs reporter var født. Mæland fikk imidlertid sagt at det var riktig tid å utvise ham på. Men VG durte videre i samme stil.

VG: – Brynjar Meling, Krekars forsvarer sier han ikke fikk tatt avskjed med familien, og sier det er en skam, og at han er en uskyldig mann. Hva er din reaksjon på det?

Mæland overrasket ingen ved å si at det var åpenbart at hun var uenig med Meling i dette.

VG: – Fikk han ta farvel med familien?

Vi hørte ikke svaret, men det trengtes da heller ikke.

Hele pressekonferansen var en absurd studie i norsk presses lange fascinasjon over en islamist som ikke bare er dømt for å ha truet landets nåværende statsminister, Erna Solberg. Det har de skrevet om, men hvor ofte har norsk presse brydd seg med å skrive om hvem han har vært/er leder for? Hvor ofte har de skrevet om at han siden 2006 er ført opp på FNs liste over støttespillere for Al-Qaida?

Og når leste noen sist i norske medier at Mulla Krekar, i sitt hjemland Irak, er etterlyst for medvirkning til terror som tok livet av 53 mennesker? Det var jo nettopp derfor norske myndigheter ikke har villet utlevere ham dit.

PUK hevder at Ansar al-Islam i 2001 massakrerte 53 fangede PUK-soldater. Gruppen sto også bak flere attentater mot ledende medlemmer av PUK og skal i 2002 ha sendt en selvmordsbomber inn i et av PUKs kontorer. Selvmordsbomberen, Didar Mohammed, ble avslørt og hans vitnemål sto sentralt i de norske prosessene mot Mulla Krekar. Ansar al-Islam antas også å ha organisert en rekke terroraksjoner rettet mot de kurdiske myndighetene i februar og mars 2003. (Wikipedia)

Sist høst fortalte NRK at denne mannen til da hadde kostet den norske stat 12 millioner kroner. Den regningen har kanskje vokst med en million siden den gang, og hans faste forsvarer Brynjar Meling vil nok ikke slutte å skrive fakturaer på lenge ennå.

Krekar og hans advokater har satt rettsstaten sjakk matt i et av tidenes lengste rettspartier. Nå er partiet avbrutt og et nytt parti, en ny rettssak i Italia.

Jeg spår at norske journalister om kort tid vil blåse av farene ved koronaviruset i Italia og reise etter for å dekke rettssaken til mannen de så nesegrust har uttrykt sympati med.

Nesegrust er et annet ord for underkastelse. På arabisk heter det islam.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!