Jonas Gahr Støre avslører at han prøvde å brenne Sylvi Listhaugs hode på et fat i helgen, men snublet på vei ut og slapp fatet, en smørbrødasjett fra Kongelig Dansk Porselen («Mønster Abelone») i bakken.
Følg helgens ekstraordinære fylkesårsmøter i KrF direkte her.
Sinéad O’Connor har konvertert til islam, sier hun. Youtube og Twitter er fulle av gratulasjoner, men i leserkommentarene i britiske aviser synes man stort sett synd på henne. Hun har slitt åpent med store psykiske problemer i mange år og la til og med ut en video på Facebook hvor hun snakket om hvordan hun […]
«Å ta avstand fra FrP» er blitt vår tids botsøvelse. Vår tids politiske landskap har begynt å få endel mer til felles med et teologisk konsilium eller et primitivt stammesamfunns ritualmagi enn med moderne tids realpolitikk. Det er ikke bra.
Familien fra Afghanistan som søker opphold i Norge etter drapet på det asylsøkende familiemedlemmet i Trondheim som hevdet å være enslig, illustrerer en astronomisk svindel: Landet gis bort til lykkejegere. Hele asylvesenet er et moral- og tillitsnedbrytende brudd på samfunnskontrakten.
Rezas kom til Norge som «enslig asylbarn». Da han ble drept vedtok kommunen å betale reisen slik at familien kunne komme til begravelsen. Nå har hele familien søkt opphold i Norge.
Ved Rosenborg Ungdomsskole i Trondheim er man i ferd med å miste kontrollen. En «multietnisk» ungdomsgjeng ved skolen står bak hærverk og skytetrusler og kommunen innrømmer at problemet har vært kjent. Lenge.
Helt på tampen av Listhaugs pressekonferanse kom spørsmålet som effektivt demonstrerte Støre, Ap og store deler av norsk presses prosjekt: Å klistre Listhaug og Frp til en terrorist og massemorder.
Donald Trump og Jordan Peterson er fenomener som ligger utenfor det liberale establishments horisont. Folk har selv mulighetene til å sjekke om påstandene om dem stemmer. Når de først har begynt å lytte, kommer de aldri tilbake.
«Der andre tier» er mer et personportrett og en politisk innføringsbok for folk flest, og er skrevet for folket av folket, i et politisk språk som Ola og Kari Nordmann forstår.
