Huset ovan årets tider barnens djurens och äpplenas hus en kvadrat av tomt rum under stjärnans frånvaro huset var barndomens kikare huset var känslans hud systerns kind trädets gren kinden blåstes ut av en flamma grenen ströks bort av en granat över boets luckra aska en sång av hemlöst fotfolk huset er barndomens kub huset […]
And behold, two of them were going that same day to a village called Emmaus, which was from Jerusalem about seven miles. And they talked together of all these things which had happened. And it came to pass that while they communed and reasoned together, Jesus Himself drew near and went with them. But their […]
Life is very short, and there’s no time For fussing and fighting, my friend. I have always thought that it’s a crime, So I will ask you once again. Beatles We can work it out
En salme av David, den gang han var i Juda-ørkenen. 2 Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, mitt legeme stunder etter deg i det øde, tørre, vannløse land. 3 Så skuer jeg deg i helligdommen og ser din makt og herlighet. 4 For din miskunn er bedre enn […]
Ditt liv: ein metafysisk vin med smak av stjernestøv i skuggen av eit månetre med transparente frukter. Din død: det første møte med ein jordisk konsistens av salt og jod og morgonregn og blåe blomars røter. Åse-Marie Nesse Til ord skal du bli (1973)
Men songen venner, kvar blir vel songen til? I djupe søvnen eller i denne rus av røde timar under sola? Stig han frå torget eller frå tårnet? I marknadsalarmen søkte du stille rom, ein altarring av roser og eld. Og der i gudars rike fann du ordet: glødande gåter, større enn tanken. I ævedropar delte […]
Kven var du under alle desse masker like sanne som din morgenklåre song? Og kva er sanning – diktning eller livet? Kva kalla på din største skapartrong? Kva sa du når herr Eckermann var ute og skuggen var din eine stumme venn? Og kva er skugge – livet eller døden? I kva for brunnar dyppa […]
Andromeda er reint provinsiell mot universet ditt. Kassiopeia på Melkeveien er den grå budeia mot Juliet i dine stjernetjeld. Orion er avmektig når det gjeld å føre Lady Macbeth ut av leia. Men Venus dansa fram ei natt og neia for Desdemona. Du var på bordell. Du femnde heile spekteret. Også fallet var gåtefullt og […]
Du tvinga form av farge, ord og stein og fram av kaos klodar sprengde. I ditt bli lys var tenartanken rein. Du bøygde kne. Men stoffet stengde. Det blør ei marmorsorg i Piéta. Din unge David i Firenze er frigjort kraft. Men ingen fikenblad om munn markerer siste grense. Du tilbad di contessa pr. sonett […]
La all sut fare, florentinar. Harmen fekk form: Du var ein kosmisk regissør, møblerte helvetet og regulerte varmen, og lét Vergil få stilling som sufflør. Di fagre muse førte deg ved handa og gav deg syner ingen skoda før, til scenen femnde heile himmelranda. Kulissane var såleis konsekvent i svart og/eller kvitt. Dei røde banda […]
