Det er blitt sagt at når alt tas fra et menneske, ser så mennesket Gud klarere. Slik er det for den som snart skal dø, den som står ved muren, og som av samme grunn spør etter Gud, etter tilværelsens grunn, selv om han aldri har gjort det før.
Tidligere marxist-leninst og kunstner Victor Lind grøsser over den kunstpolitiske styringen til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Lind har ikke sett maken siden NS styrte kunstlivet.
Til ribbe og pinnekjøtt passer det mange best å følge tradisjonen med øl og dram – men noen av oss har annen mat på julemenyen, som det passer å servere vin. Her er i alle fall et lite utvalg viner som er både rimelige (etter norske avgifts-forhold) og gode. Alle finnes i Polets utvalg.
Bjørn Båsens billedverden er noe av det mest originale og underfundige jeg har sett. De er i tillegg så delikate og vakre at man blir slått av beundring.
I striden mellom Kulturdepartementet og billedkunstnerne om hvem som skal vurdere og bestemme fordelingen av stipendmidler, insisterer kunstnerne på en såkalt fagfellevurdering.
En aldri så liten stund vil jeg glemme vår herværende juletid med strid om julesanger i skolen, med strid om julespill infiserte av koran-sitater og med strid om tilstedeværelse på julegudstjenester i undervisningstiden. Jeg vil glemme lastebil-beskyttelse av byens barn julegrantenning. Jeg vil glemme vidåpne og himmelhøye kjøpesenter-dører som er halvveis lukket med sharia-stengsler. Jeg vil glemme en nykommet fredens religion som visst bare bringer ufred med seg.
Den kunstneriske kreativiteten har alltid hentet sin fagkunnskap fra virkelighetens formverden. Kunsten kan ikke overskride visse rammer uten å overflødiggjøre seg selv.
Da jeg forleden besøkte Henie Onstad kunstsenter for å se en stor mønstring av den jugoslaviske kunstneren Marina Abramovic, fikk jeg akutte minner om min kunstnervenn på galehuset.
Galleri Riis i Oslo mønstrer for tiden to umake kunstnere. Stein Rønning viser skulpturer og Katrine Giæver malerier og tekstiler. Rønning har i mange år gnagd på en formalistisk og minimalistisk formtradisjon.
Enkelte utstillinger er som å stange holdet i veggen, blikket stopper opp ved det ene bildet etter det andre og blir stående i stampe. I Galleri Haaken på Tjuvholmen finner vi for tiden den varianten.
